Noter

Jeg liker dikt som dette, men jeg liker ikke slik jeg fikk dette til. I stedet for å redigere det, lar jeg det være. Dette avslutter Lyrikk12, som jeg har postet fredager. Til neste år vil jeg fredager poste dikt til mitt førstefødte barn, fra samlingen Dikt til Irina, som ennå ikke er skrevet helt ferdig.

 

Noter

Det er noter på et papir

Og jeg begynner å synge dem

Å, hvilken lykke det gir

Jeg vil alle skal synge med

Så jeg begir meg av sted

Jeg synger og synger om det

Se

Jeg er ute i verden, jeg nå

Slik at alle skal høre på

Og kanskje synge med, og

Det er felleskap, glede og lykke

Og alle som vil ha – skal få

Det er det som gjelder nå.

 

Det er noter på et papir

Kjenn etter

Kjenn hva det blir

Å, hvilken lykke det gir

Nr. 12

Jeg og alene

Dette diktet her, er stort sett skrevet 7. november, 2012, en tid det var litt av hvert på gang i mitt liv, og slett ikke alt gikk bra. Vi hadde kjøpt huset, året i forveien, men med det kommet bakpå økonomisk, og det var så mange ting den gang, om vi drev og pusset opp badet, eller burde pusse det opp, eller hvordan det var. I hvert fall skrev jeg dette diktet her, den gang, og pusset litt på det nå, som jeg postet det.

 

Jeg og alene

Mørket der ute er kvart på langsomt

Det legger seg over meg alt og rundt

November snakker ikke med ensomme

Mennesker

Og jeg er alene i kveld.

 

Jeg finner trøst i glass og i ord

Slik man i sorgen over døde

Vil trøste seg i alt

Og mørket er så mørkt der ute

Og håpet er så kaldt.

 

Nr. 11

ES2012

 

Zarjanka

På russisk heter Rødstrupe Zarjanka. Det er favorittfuglen, blant fuglene på fuglebrettet. Og det russiske ordet gir meg drømmer og assosisjoner som alene er nok for et dikt, synes jeg. Men jeg fikk det ikke helt til. Diktet fungerer bare når man fullt og helt er hengitt til drømmene. Og det skal ikke en dikter forlange av en leser.

Deler av diktet er veldig inspirert av Pusjkins vinterdikt, om det gamle ekteparet i rønnen i skogen, og han som vil at hun skal synge om fuglen som levde i fremmede land, på andre siden av sjøen. Det er den drømmen Pusjkin fikk til, og jeg prøvde på.

 

Zarjanka

Zarjanka!

Zarjanka!

Du er vakker som ditt røde bryst!

Jeg elsker deg, jeg har så lyst

Zarjanka, zarjanka, zarjanka.

 

Min zarjanka

Syng meg en sang,

jeg vet du kan

Jeg vil du skal synge på russisk

Så synger du bare om fjerne land

 

Syng på hvilket språk du kan

om hvordan det gikk

med jenta som bar vann

 

Det gjør ikke noe

om jeg drikker lite grann

 

Det er så kaldt

i tankene

jeg vil til noe

varmere

Zarjanka

 

Zarjanka, min Zarjanka

La oss fly av sted

Til landet med gåter og diktere

Og drømmer som venter på å skje

Så du flyr først

 

Jeg er med.

Lyrikk12, Nr. 10

ES2012 (med redigeringer senere)

 

Variasjoner

Zarjanka!

Jeg kan sitte ved vinduet

dagen lang

for å få et glimt av deg

min Zarjanka!

 

Du er vakker som ditt

røde bryst

og du gir meg så

deilige tanker.

*

Rødstrupen og jeg – Zarjanka

Det er en rødstrupe utenfor mitt vindu

På russisk heter den Zarjanka

Og med en gang flyver tankene av sted

Jeg vil være med deg min Zarjanka!

Sol ute, hun inne

Dette er et dikt til min kone! Tilfeldighetene vil det til at jeg tilbakeposter dette diktet til den dagen vår datter ble født. Til henne passer det også.  Diktet er fra 2012, og fra samlingen det året.

Sol ute, hun inne

Jeg har aldri sett vakrere skyer

enn de jeg ser her i dag

Solen lyser fra kanten av verden

og alle ting smiler i dag i lag.

 

Min kone, min kone

hun ligger på sofaen

og er like trygg som mitt liv

 

Og solen, og livet

det vil bare skinne

Jeg kan skjære tykke stykker av lykke

med kniv!

Nr. 9 (27. oktober)

ES2012

Glede

Alt løsner

Jeg er travelt opptatt for tiden med å reparere og lappe denne bloggen, som har vært forsømt en tid. Dette innlegget er tilbakepostet fra 2015, med et dikt skrevet i 2012, til en tid der jeg var på noe av mitt livs lykkeligste, min kone gravid, alt godt. Sånn var det ikke i 2012, da alt så ut til å løsne.

 Et fast punkt (alt løsner)

 

 Gi meg et fast punkt

og verden kan flyttes

Da står man støtt. 

I min verden

flyttes alt av seg selv 

og flyter omkring 

som blad i vind.    

Nr. 8

En dør til et sted

Dette diktet er inspirert av de gamle 90-tallsdiktene mine.

En dør til et sted

Det er snakk om denne døren

Som man kan finne

Og åpne

Og gå inn i en bedre verden

Der alle synes at jeg er helt ok

Og ingen er opptatt av hva galt jeg har gjort nå,

eller hva ugagn ellers jeg skulle finne på

De er glade i meg, og jeg i dem

Visste jeg bare hvor døren var hen.

Lyrikk12, Nr. 7

ES2012

DSC_0494

Faller sammen

Etter at jeg giftet meg ble diktskrivingen min ganske ustabil. Jeg fikk et liv å leve, mer enn et liv å skrive. Dette diktet her, nummer 6 i den uhøytidelige samlingen, Lyrikk12, ble aldri helt skrevet ferdig, og er kanskje ikke ferdig i den versjonen det er postet her heller. Men livet, det fortsetter, og enda jeg tilbakeposter dette fra mars 2015, til juni 2014, så er vi ikke falt helt sammen ennå, verken huset eller jeg.

 

Faller sammen

Lampen i taket har løsnet i skruen

Det er rot og støv og skitt

Overalt

Mitt liv har en kone som ikke vil ha meg

Og sier det til meg

Det er ugress i hagen

Og lampen i taket

Og mugg og sopp og vått

På badet

Gjennom veggen

Hun går og forlater meg

Jeg er ikke bra nok

Det er ikke bra nok

Det er åpenbart, kjære

At med meg vil huset aldri bli bra nok

Og holde seg slik det ikke skal være

Og aldri bli bedre, heller bli verre

Det faller sammen

samme vei

sammen faller vi

Huset og jeg.

Lyrikk12

ES2012

Redd det liv som lever i meg

Dikt nummer 5 i diktsamlingen Lyrikk12 har blitt endret ganske ofte. Det er ikke sikkert versjonen som blir postet her, er den endelige.

Redd mitt liv

Så kryper jeg opp i sengen og spør

som jeg av og til gjør

Hvem er jeg?

Det er et liv som lever i meg

Og jeg

Jeg er redd.

redd

Redd det liv som lever i meg

Det er alt sammen så mye større enn jeg

når jeg

med min halvgamle kropp

kryper opp

i sengen min

og spør

og spør

som jeg hele livet gjør:

Hvem er jeg

Hvem er jeg

Redd meg

Lyrikk12, Nr. 5

ES2012

Et vinterdikt (hold ut)

Da jeg så gjennom samlingen Lyrikk 12 for å poste dikt nummer 4, så jeg rett og slett at dette diktet var fjernet. Det fantes ikke noe dikt nummer 4. Og så Lyrikk2012, da, det året jeg var så aktiv, og skrev så mye. Heldigvis hadde jeg et ekstra dikt liggende, eller et uferdig dikt, som lå der i brokker, løsrevne setninger. Som så mange ganger før – lot jeg det bare være diktet. Og det ble jo fint. Diktet skildrer en skjør stemning, og kan godt selv være skjørt.

 

Et vinterdikt (hold ut)

Og min kone Olia er borte

Jeg heller i mitt glass

Utenfor vinduet er natten

 

 

Det er kaldt i verden i dag

Hjemme er jeg alene

 

Det er vinter i verden i dag

 

Og gardinene henger så tungt

Ingen vegger smiler til meg

De står der tause rundt

Det liv man kaller jeg.

 

Det er jeg.

 

Min kone er ute i verden.

Det er vinter og mørkt overalt

Og kaldt.

Her inne sitter jeg.

Og smiler tappert til meg.

 

Hold ut, min venn

Hold ut

Nr. 4

Dikt og matematikk

Det tredje diktet i samlingen Lyrikk12 er et morsomt dikt som handler om dikt og matematikk.

Dikt og matematikk

Jeg har tenkt ut noen setninger:

Den største gleden du kan ha
det er å regne algebra.

Den har aldri vært skikkelig lykkelig
som ei har vært det med geometri
(det måtte i så fall være med tallteori).

Fiskene kan svømme som ingenting
Fuglene fly som de bare vil
Men den største gaven fra vår skaper, vår Gud
var det vi som fikk –
lov å begripe matematikk.

Sånn, der er det skrevet ned som et dikt.

Nr. 3

ES2012