Bilde fra Vladivostok

Diktsamlingen Lyrikk11 ble aldri skrevet ordentlig ferdig, den fadet bare ut. Så de siste diktene der, er bare så som så. Dette er et dikt om et bilde fra Vladivostok, der jeg var i 2008, fotograferte meg selv, og med det la igjen et minne om den jeg var til den jeg er, og den jeg vil bli. I 2011 skrev jeg om det, tre år senere, og i et så forandret liv. Tanken om det er det ikke noe tull med, diktet kunne absolutt vært bedre.

I håp om forbedring kuttet jeg de to siste linjene. Starten er ikke så verst, ideen ikke heller, men sluttførelsen, den er der ikke.

Bilde fra Vladivostok

På et bilde fra Vladivostok er jeg ung og pen

Jeg har reist Russland på langs og gjort mitt liv

til et eventyr

i pene klær

Man kan se på bildet hvor pen jeg er.

 

Sånn gikk mange år

Og altfor mange år

Det er av og til direkte fælt

som tiden går.

 

I kveld sitter jeg i stuen, i mitt hjem

Gaupeveien 5

Mine kone ligger i sengen,

Jeg henter bildene frem.

 

På ett av dem, er jeg ung i Vladivostok

Nr. 12

ES2011

Legge en plan

Bloggen strever litt for tiden. Det er 17. mars, 2015, når jeg skriver dette, og jeg er håpløst på etterskudd, selv med dikt som jeg har skrevet for lenge siden. Og jeg ser at mange av diktene jeg har skrevet for lenge siden, slett ikke er så bra som de burde, som aldri burde være med i noen samling, som aldri skulle vært postet.

Jeg kan ikke ta hensyn til det. Etter at jeg ble gift, og særlig etter at jeg fikk barn, har jeg andre ting å gjøre enn å skrive dikt. Så da får de diktene jeg likevel skriver, bli som de blir.

 

Legge en plan

Slik at jeg fikk fred

til å skrive ned

Tankene.

 

I livet mitt vil jeg så godt jeg kan

legge en plan

og få tingene bort

få det alt sammen gjort

slik at jeg fikk fred

til å skrive ned

det som jeg hver dag sysler med

og som aldri, aldri vil gi meg fred

Tankene.

Nr. 11

Fugler i stormen

Dette diktet her, vel, vel, vel, jeg fikk vel aldri egentlig skrevet det ferdig i 2011, der det skulle høre til. Og det er vel kanskje spørsmål om diktet i det hele tatt lar seg skrive ferdig, om det er noe dikt, om det er noe. Selv nå som jeg poster og redigerer enda en gang, skiver jeg, og vet ikke.

Fugler i stormen

Å, fuglene, fuglene, de er så stille

Jeg hører med all min vilje!

Men utenfor hører jeg bare kulde

 

Det synger ingen fugler

Det synger ingen fugler

Hør

Jeg ønsker meg fred i mitt sinn

 

Åh, hvor fugler kan være vakre

Jeg husker, ja, jeg husker

De synger stille vinteren inn

De synger så stille i vinteren min

Og kulden blåser inn i mitt sinn

 

Å, jeg vil danse igjen

til sangen om sangen om hvor

er alle fuglene hen?

 

Hør

Hvor

Jeg blåser i stormen.

Lyrikk11 – Nr. 10

ES2011

 

Min kone og mitt liv

I september 2014 fødte vi vårt første barn. Dette er hun jeg gjorde det med. Diktet er skrevet 3. desember 2011, det blir lagt ut og tilbakepostet 18. november, 2014. Det er dikt nummer ni i den uhøytidelige samlingen Lyrikk11. Velbekomme – og takk til henne som gir meg de gleder og den lykke som er viktigst for meg!

Min kone og mitt liv

Jeg kunne valgt meg et bedre liv

og et bedre sted å være

Verden kunne vært bedre tror jeg

Bedre i tankene er det.

 

Men der ute i vinden og regnet og kulden

er hun som er blitt min kone.

Og ingenting er bedre, tror jeg

Tankene gjør ikke noe.

 

For hun er bedre enn å tenke seg henne.

Og bedre er alt når hun er hjemme.

Det er av de ting jeg aldri må glemme

Jeg har gjort et valg – og valget er henne.

Nr. 9, Lyrikk11

ES2011

Basseng

Jeg vet ikke om dette diktet helt lyktes meg. Men nå har jeg skrevet det, og plassert det i samlingen Lyrikk11. Da må jeg også poste det. Sånn er det.

Basseng

Kjøpt meg et basseng

grav det ut

Jeg trenger å svømme

i annet enn livet

om det går an

å si noe sånt.

 

Jeg trenger å si

hva jeg har lyst til å si

og vil ikke bare si

hva det går an å si

jeg vil si svømme

og gjøre det også

i bassenget

jeg får om det går

som det skal gå

og jeg får min vilje

i det jeg vil tro på.

Nr. 8

ES2011

Lykke

Dette er et litt spesielt dikt. Jeg kan ikke si noe annet, enn det. Eller, det kan jeg jo, jeg kan si mer. Jeg liker dette diktet godt, og jeg mener det passer til opplesning. Synd det ikke er opplesning på nettet. De som kjenner meg, får prøve å høre stemmen min, og hvordan jeg leser det.

Dikt

(Leses fort, leses sakte)

Lykke, Lykke, Lykke

Lykken er et tog som går forbi

når du er på vei til stasjonen.

 

Deva, Deva, Deva

Det var alt jeg ville si

om hele situasjonen.

Nr. 7

ES2011

Vemod

Dette diktet skrev jeg 21. juni, 2011. Jeg var i Bergen. Min kone var på Ganddal, hun hadde allerede flyttet, for å begynne i sin nye jobb. Jeg måtte fullføre min gamle, først. Og så var jeg med meg selv, litt, igjen, og kjente på vemodet, som jeg har kjent så godt i så mange år, og vet så mye om.

Vemod

I hverdagens mas og slit og kav

Hvor er mitt liv blitt av.

Hvor kan jeg se det,

Hva gjorde jeg med det

Hva tenkte jeg på?

Og hvor er det nå?

På kalenderen er jeg 37 år

All tiden jeg får

Hva skal jeg med den?

Sorgen, gleden

Kommer og går

Og kommer og kommer

og kommer

og går

År etter år.

Nr 6

ES2011

Ønske det bort

2011 var et spesielt år for oss, for den lille familien av meg og min kone. Vi flyttet, fra vår lille leilighet i Bergen, 37 kvadratmeter bodde vi sammen i, til barndomshjemmet mitt på Ganddal. Vi kjøpte vår mor ut, og brukte alle pengene våre på det. Det var en stor glede å flytte hjem. Det var et stort styr mens det stod på. Selge leilighet. Flytte. Søke jobb. Skrape sammen penger. Bekymre seg, glede seg. Det var et spesielt år, et år der vi investerte i fremtiden. Nå vet vi det har gått bra, mai 2014, vi har økonomien under kontroll, orden på huset, og barn på vei. Alt er godt. Den gang kunne vi ikke vite hvordan det ville gå. Da hendte det jeg ønsket det bare alt sammen – bort.

Ønske det bort

Det er så mye på gang

på gang, på gang

i mitt liv

Så kommer det gang på gang

på gang i mitt hode

forskjellige ting

som jeg skal gjøre

og helst skal ha gjort

Mens jeg for å si det rett ut

mest av alt skulle ønsket det alt sammen

bort.

Nr 5

ES2011

Hyllest (til min kone)

Min kjære kone nå gravid. Dette er et dikt som er tilbakepostet, jeg sitter her i oktober og skriver, jeg kom litt på etterskudd med min gravide, kjære kone, og alt som har skjedd. Diktet gjelder imidlertid den gang, som nå, som da diktet ble skrevet, en dag i 2011, da vi hadde vært gift i to år. Det er en hyllest til min elskede kone. Den vil jeg gjerne vise frem.

Se!

Hyllest (til min kone)

Så her er min hyllest i form av en tekst

Jeg skriver på nettet

så alle får sett det

slik at til slutt alle vet

at hun er min

kjærlighet.

 

Det er ikke mer enn det.

Se.

Nr. 4

Enkelt

Dikt nummer tre i samlingen «Lyrikk11» er et enkelt dikt. Jeg liker sånne enkle dikt, det minner meg om hvordan den store svenske poeten, Gunnar Ekelöf – helt uten sammenligning for øvrig – elsker sånn enkle veier, i diktet En verklighet (drömd). Verden og livet er komplisert, man skal ikke gjøre det verre. Man skal heller ikke snakke for mye om dikt, i hvert fall ikke ens egne. Man skal heller bare vise dem frem. Helt enkelt.

Enkelt

Jeg står og ser

Jeg står og ser

Jeg står og ser

Noen må skrive det enkelt.

 

Jeg lever et liv

Kunne jeg skrive det ned

Og se på det

Og se på det

 

Jeg prøver å skrive det enkelt.

Men det er ikke så enkelt

Å se på det

og skrive det ned.

 

Nr 3

ES2011

Vei, Byfjellet