2007 var for meg på en måte en endetid. Det var veldig på en måte, veldig på det idemessige plan, men der gjaldt det til gjengjeld. Jeg hadde holdt på med et femårsprosjekt med å skrive korttekster (de samme korttekster som ble postet en gang i uken på Helt grei blogg det første året, og som nå blir postet en gang i måneden på Helt grei litteratur), og det tok slutt det året. Den fiktive personen jeg hadde diktet opp for å spille hovedrollen i dette prosjeket, og som i et og alt var helt lik meg, ville det også bli slutt på når året og prosjektet tok slutt. Slik var 2007 en endetid, og slik fikk jeg tankene i hodet som gjorde at jeg skrev dette diktet. Sier jeg.
Avslutning, den siste avslutning
Man ser jo hva som skjer
Snart er det ikke mer
Snart skal alt som jeg har vært
og gjort
Bare være borte
og
Ikke være mer
Og alle mine tanker
Alle mine ord
Alle mine gjerninger
Alle mine ord
Alt jeg var og sa og skrev
Snart vil det være borte
og ikke være mer.
Man ser jo hva som skjer
ES2007, Nr 12