Avslutning, den siste avslutning (man ser jo hva som skjer)

2007 var for meg på en måte en endetid. Det var veldig på en måte, veldig på det idemessige plan, men der gjaldt det til gjengjeld. Jeg hadde holdt på med et femårsprosjekt med å skrive korttekster (de samme korttekster som ble postet en gang i uken på Helt grei blogg det første året, og som nå blir postet en gang i måneden på Helt grei litteratur), og det tok slutt det året. Den fiktive personen jeg hadde diktet opp for å spille hovedrollen i dette prosjeket, og som i et og alt var helt lik meg, ville det også bli slutt på når året og prosjektet tok slutt. Slik var 2007 en endetid, og slik fikk jeg tankene i hodet som gjorde at jeg skrev dette diktet. Sier jeg.

 

Avslutning, den siste avslutning

Man ser jo hva som skjer

Snart er det ikke mer

Snart skal alt som jeg har vært

og gjort

Bare være borte

og

Ikke være mer

Og alle mine tanker

Alle mine ord

Alle mine gjerninger

Alle mine ord

Alt jeg var og sa og skrev

Snart vil det være borte

og ikke være mer.

Man ser jo hva som skjer

ES2007, Nr 12

Reklamer

Hun må

Dette diktet er ytterst fortvilt. Det er skrevet av den gang 33 år gamle Eivind Salen, som den gang satt uten en kvinne, og tok en titt på seg selv og sin kropp. Hanså mange feil og merkelige ting, han skjønte at i dette var det ikke mye som passet inn i en ung kvinnes drømmer, han satte sitt håp i at han ville finne ei som ville gjøre noe godt for andre. En som ville ta ham som han var, akseptere alt det rare han så, alle feilene og manglene, og ta ham som han var. Gjerne med ønske om forbedring. Det er et dikt skrevet i redsel, hva i all verden er det meg, hvordan er jeg havnet i livet jeg lever? Finnes det noen som kan forstå det bedre enn jeg? Og som kan elske meg som jeg er? Det er universelle ønsker, og blir alltid vakkert når det blir skrevet ned i et dikt.

Hun må

Hun må når jeg kommer

med bare meg

slik som jeg er

slik som jeg egentlig er

slik som ingen andre får se at jeg er

men bare hun får se at jeg er

når jeg kommer som dette

til henne

og hun er den som får se det.

Så må hun vite bedre enn jeg

hva i all verden det er med meg

ES2007, Nr. 11

Du må ikke tro jeg elsker deg

Dette diktet må ikke tas for alvorlig. De forrige diktene fra lyrikksamlingen Lyrikk07 skal uttrykke ganske genuine følelser, mens dette diktet som kommer her, fanden vet hva det skal uttrykke.

 

Du må ikke tro jeg elsker deg

Nå som du sitter hvem vet hvor hen

Motta noen ord fra din gode gamle venn

For jeg tenker på deg, rett som det er

Når jeg skal ha meg et lite Helvete her.

Først av alt har jeg behov for å si

Jeg har vært lykkeligst med deg etter alt var forbi.

Dernest vil jeg også legge til

At nå som alt har gått i dass, er det akkurat som jeg vil.

Så har jeg et godt råd til deg

Du må ikke tro jeg elsker deg.

Du må ikke tro jeg elsker deg

Selv om jeg piner og plager deg.

Og ønsker alt mulig vondt inn i livet ditt

Og sier til alle at du er en dritt.

Du må ikke tro jeg elsker deg

Selv om jeg skyter piler på deg

Selv om det gjør vondt for meg å treffe deg

Og det eneste jeg vil er å hate deg.

Du må ikke tro at jeg elsker deg.

Du må ikke tro at jeg sender dette brevet til deg.

ES2007, Nr 10

Hvis…

Det kan kanskje på dette tidspunkt avsløres at jeg i løpet av 2007 hadde et dameprosjekt, og det var veldig konkret hvem det skulle være. Hun var veldig pen, eller forresten var ikke skjønnheten blant hennes fremste kvaliteter, men jeg likte henne, og det var noe med hvordan hun så ut som tiltrakk meg sterkt. Det meste foregikk ute i virkeligheten, det var ikke slik at jeg fikk det for meg at for å lykkes med henne var det bare å sette i gang å skrive dikt. Kanskje hadde jeg forresten med det lyktes bedre, for med henne lyktes jeg ikke i det hele tatt. Min lykke på det punktet skulle komme et par år senere, hennes kom snart etter. Det kan alt sammen godt være sagt.

Men her på bloggen er det diktene som gjelder. Og dette diktet kan utmerket godt stå på egne ben. Det gir imidlertid kanskje rikdom til tolkningen, om man vet at den som har skrevet det, nettopp har prøvd seg på en kvinne og nesten lyktes. Ønsket om bedre lykke neste gang er det som skal uttrykkes.

Hvis

Hvis jeg prøver en gang til

Hvis jeg skriver deg et brev

Hvis jeg klarer å få det ned

Hvis jeg kommer på besøk

Hvis jeg står der på besøk

Hvis jeg baker deg en kake

Hvis jeg lærer meg å gråte

Hvis jeg legger meg på knærne

Hvis jeg ligger der på gulvet

Hvis jeg ikke kommer opp

Hvis jeg ligger der med min kropp

og angrer så hardt som jeg kan.

Hvis jeg gjør alle ting som går an.

Hva skjer

Hvis jeg gjør alt dette og mye, mye mer?

ES2007, Nr 9

Et ensomt dikt

Dette er et kort dikt fra diktsamlingen Lyrikk07, der ensomheten tar overhånd. Diktet er nesten komisk enkelt, og henter vel stort sett hele sitt innhold fra noe den britiske popartisten Morrissey sa en eller annen gang, om at han aldri hadde hatt en kvinne, eller hvordan han sa det. Han sa det omtrent på denne måten som jeg her har satt det, bare at jeg har splittet opp linjene lite grann, og sier «ingen» flere ganger. Dermed skulle det meste være sagt, og diktet kan overta.

Et ensomt dikt

Det finnes ingen

ingen

ingen

ingen

på hele jorden

til hvem

jeg kan si

jeg er din.

ES2007, Nr 8.

En dag av glede

Dette er et et intenst vakkert dikt fra lyrikksamlingen i 2007. Det tar direkte opp tråden fra det forrige, der ønsket var å finne det ordet som forklarte hvordan man har det. I dette diktet er det kanskje ikke akkurat dette ønsket som blir oppfylt, men et eller annet ser ut til å være oppfylt, og gleden dikteren vil gi inntrykk av ser ikke ut til å være begrenset. Det er et dikt som – slik jeg leser det – mer uttrykker ønsket om å ha det bra, enn virkelig å ha det. Og det gjelder om så denne innbilte gleden varte bare et lite øyeblikk. Da skal dette øyeblikket tas vare på. Det er det diktet handler om, og slik er vi nesten oppe i russiske kvaliteter med det.

En dag av glede

For en dag det var

for en glede for meg

stod der å lese

på ny og på ny

til evig tid

at denne dagen

jeg er i

det er den beste

som noensinne vil bli

Det var så optimistisk

Det var slik en glede

Jeg hadde skrevet en setning

skrev ikke flere.

ES2007, Nr 7.

Kunne jeg finne det ord

Dikt nummer 6 er slags senterdikt i samlingen lyrikk 07. Det handler om det jeg ønsker å uttrykke når jeg skriver dikt, og kan vel bare leses riktig når man tar høyde for at mitt liv for det meste består av helt andre ting enn å skrive dikt. Men det er altså dette uttrykksbehovet, som særlig oppstår når man ikke har det så veldig bra, når tingene går dårlig, og man så gjerne vil at andre skal forstå, og så inderlig gjerne ønsker å få det sagt så det blir forståelig. Det er et umuilg ønske, så diktskrivingen blir å få oppfylt det som aldri kan bli oppfylt, lengselen er uttømmelig, man vil aldri få det til. Og må bare skrive bedre og bedre for likevel å forsøke.

Kunne jeg finne det ord

Kunne jeg finne det ord

som forklarte alt

hvordan jeg har det

det spiller ingen rolle, forresten

om det er ett eller flere ord

bare det forklarte

hvordan jeg har det

forklarte alt

og så skrev jeg det ordet

jeg skrev det her

akkurat her

her har det stått

å, så hele verden ville grått

å, så mye sympati jeg ville fått

å

som det ville gjort meg

veldig, veldig

godt.

ES2007, Nr 6.