Til glad musikk

Dette er det siste diktet fra samlingen Lyrikk02, neste tirsdag begynner samlingen Lyrikk03, gled dere, gled dere. Dagens dikt passer som en avslutning, den lanserer fuglemotivet, et annet motiv som kommer til å gå igjen og igjen i diktene mine, og som jeg liker godt. Alle diktene i denne lille samlingen er skrevet i månedene september og oktober 2002. Takk for dem.

Til glad musikk

 

Det skal synge fugler igjen

Jeg har skrevet det ned i en bok

Det skal synge fugler igjen

Og jeg skal være med

 

Jeg skal være med

Jeg får lov til det.

Å, som dette gleder meg

Se som dette gleder meg

Jeg har skrevet det ned i en bok.

Det skal synge fugler igjen.

Jeg vet at det vil skje.

Og jeg skal være med.

 

Jeg skal være med

Jeg skal være med

Jeg skal være med.

 

Mmmmmm….

Nr 12, Lyrikk02, ES2002

Reklamer

Min sjel, igjen

Vi er kommet frem til det 11’te og nest siste av diktene i den som alle mine samlinger uutgitte samlingen Lyrikk02. Disse diktene er imidlertid opplest, alle som en, og tar jeg ikke feil, er de også alle sammen skrevet nettopp for å bli opplest på Ars Nova arrangementet på kvarteret det året. Jeg husker jeg stod ute i bakgården i flott lys og lette opp, og etterpå hadde meg en god fest.

Min sjel igjen

 

Her står jeg

Slik ser jeg ut

Når sjelen min er tatt

og vrengt ut.

 

Se på meg

Her jeg står

Uten sjel

Er det slik det går.

 

Her står jeg

Slik ser jeg ut

Når sjelen min er tatt

og vrengt ut.

Nr 11, Lyrikk02, ES2002

En begravd stakkars ønske om musikk

Om dette diktet er nødvendig å si at det er inspirert av Tom Waits, og særlig hans sang «Tom Traubert’s blues». Så det er et forsøk på å dikte opp en karakter, og denne karakteren går igjen i de fleste av diktsyklusene mine, for ikke å si omtrent alle. Og det er alltid dikt nummer 10, og handler om en som er fortvilt fortvilet over et eller annet. Ja, dikt skal man ikke snakke om. De skal man sette frem.

En begravd stakkars ønske om musikk

 

Du husker meg ikke

Det vet jeg på forhånd

Du skal ikke lyve for meg.

Mitt liv er råttent

og ikke for andre

Det er ganske opplagt synes jeg.

 

All ting er giftig

Og brennende smerte

Det har jeg vennet meg til

Jeg tåler å gråte

Med tørrede tårer

Så la meg i fred vær så snill.

 

La meg i fred, vær så snill

Ser du ikke hva jeg vil!

Jeg er så tydelig jeg kan!

Jeg snakker og snakker

Og kommuniserer

Jeg er en levende mann!

 

Jeg er en levende mann!

Jeg er en levende mann!

Jeg roper fra graven hallo!

Så snart noen hører

Så skal jeg snakke

Ja, da skal vi synge! vi to.

Nr 10, Lyrikk02, ES2002

Snakk ikke om det

Et tristere og mer uforsonelig dikt i dag.

Snakk ikke om det

 

Du tenker slik på disse ting

Jeg tenker ingen verdens ting

 

Snakk ikke til meg

Jeg vil ikke svare

Du skal ikke spørre

Det skal du ikke gjøre

Jeg vil ikke svare

Vil ikke bare

Jeg vil ikke du skal snakke til meg

Du spør, men svare gjør ikke jeg.

 

Jeg svarer ikke

Jeg er en vegg

Det eneste jeg vil er at du skal gå vekk

Du tror du er snill. Ti still.

Nei.

Samme for meg

Det er en plage med deg

Når du er her

Og skal snakke med meg

Og jeg er en vegg

Som må høre på deg.

 

Du tenker slik på disse ting

Jeg tenker ingen verdens ting

ES2002, Lyrikk02, Nr. 9

Prima poesia – secunda della strofa

Forrige gang handlet diktet mitt om den italienske matematikeren, Fibonacchi. I dag er hele diktet på italiensk. Det er skrevet i 2002, da jeg omtrent ikke snakket italiensk i det hele tatt. Det gjør jeg ikke nå heller.

Prima poesia – secunda della strofa

 

Voglio scrivere un poema prima

Nella lingua italiana nel mio primo livello

Trovo qui una tema

Scrivo in questa schema

Una strofa o piú sono non problema

 

Benché c’é la mia poema prima

Ho scritto giá un testo di canto

Li ho trovato

Il mio meglio formato

Tra ho un parte considerevole piú imparato.

 

Ma devo andare alla via avvanti

Non solo una copia che ho superanto

Donna! Dove sei!

Abbisogno di lei

Possiamo piangere non lo so perché.

 

Ciao ala donna e ciao questo poema

Che basato su fatto é secunda della strofa.

Alle fine é successo

Succede non spesso

Ma come vedete sta succendo adesso.

ES2002, Lyrikk02, Nr 8

Regneøvelser

Dette diktet er om noe så poetisk som matematikk, og handler om den fabelaktige tallrekken den italienske matematikeren Fibonacchi la frem i sin bok, Liber Abaci. Det er som alle tirsdagsdiktene hentet fra samlingen Lyrikk02.

Regneøvelser

 

Fibonacchi sier i Liber abaci

1 og 1 og 2 og 3

og 5 og 8, 13, 21

34, 55 og 89

Det får én si

Det blir tall av slikt

Matematikkens språk er forunderlig rikt.

En rekke med tall

for katt og kanin

Hvordan fant Fibonacchi rekken sin?

 

144, 233, 377, 810

Det får én si

Det er rent trylleri

Det snurret i hodet på Fibonacchi

Hvor mange barn får kaniner i bur?

Svar den som kan – Fibonacchi sin tur

 

Xn = Xn-1 + Xn-2

 

Fibonacchi! Takk skal du ha!

Den formelen er jækla riktig og bra.

Vi ferier vår seier med fest i Firenze

Nå skrider vi over grekernes grenser

En rekke med tall

for katt og kanin

Hvordan i all verden fant Fibonacchi frem til rekken sin?

ES2002, Lyrikk02, Nr 7

Krigen

Dette diktet er skrevet for Teaterstykket mitt, «Krigen», som ble satt opp med Studentteateret immaturus på denne tiden. Diktet hører ikke med til stykket, og har ingenting egentlig med det å gjøre.

Krigen

 

Vi har ødelagt alt

Det er intet igjen

Vi beklager så meget

Det var et uhell.

 

Vi trykket på knappen

med fingeren her

Vi beklager så meget

Slike ting skjer.

 

Vi har ødelagt alt

Det var bare en krig

Vi beklager så meget

At alt er forbi.

ES2002, Lyrikk02, Nr. 6