Epilog

Dette diktet er det siste diktet i samlingen Når de ikke er her, og det siste jeg poster i 2018. Det er en liten epilog til denne samlingen, til disse diktene, til alt.

Epilog

Jeg skrev en lapp
og la den fra meg
i fall hun skulle finne den
og kanskje ønske meg igjen

Det finnes en stjerne, finnes et land
finnes en kvinne, finnes en mann
jeg skrev en lapp, og la den der
jeg skulle ønske hun alltid er

Nr. 12

ES2017 (?)

Min kone

Dette.

Min kone

Min kone er så pen
At jeg har bare lyst å gråte
Jeg ser ut i rommet
Hun ikke er her
Uten henne er selv fargene
Grå
Og lyset er akkurat som om det
Ikke er skrudd
På.
Jeg ser ut i rommet
Det er så tomt
At det gjør vondt
Det er stoler og bord og hyller
Som ikke er henne
Det er enormt med luft
Og stillhet
Som minner om
At hun er
Et annet sted
Jeg gråter
(alltid tørt)

Og hver tåre er et smil fra henne
Du har meg ennå
har meg nå.

ES2015-17

 

Hvor er min kone hen

Dette diktet er jeg ikke sikker på når jeg skrev ferdig. Så jeg setter 2015 til 2017 på det. Ennå er jeg ikke helt sikker på hvordan det skal være på slutten. Men hvordan det skal være ellers, er jeg ganske sikker på. Det er skrevet tett på Simple twist of fate, av Bob Dylan, og bruker samme strofeform som det er der. Tre rim pluss to, fast form, det er i sangtekster man finner det i vår tid, og hos meg, som man ser. Så gjelder det om rim og rytme er i stand til å uttrykke de følelsene diktet skal uttrykke, uten at det blir satt melodi til.

Hvor er min kjære hen

Jeg står opp, ser ut vinduet
Min kvinne ser ut et annet sted
Og i mellom raser regnet ned
Jeg lukker alt igjen
Hvor er min kjære hen

I gatene går folk som før
Min kvinne gjør som hun alltid gjør
Jeg tenker på fjellene, der det snør
Dekker alt igjen
Hvor er min kjære hen

Jeg har min jobb, jeg har mitt liv
Kjører rundt i min elektriske bil
Jeg vet jeg lever med min tvil
Kommer hun igjen
Hvor er min kjære hen

Og så følger tiden årets gang
Nå er det vår med fuglesang
Deretter venter en sommer lang
Alt skjer igjen og igjen
Men
Hvor er min kjære hen

Hvor er min kjære hen?
Hvor er min kjære hen?
Jeg spør uten håp igjen
og igjen, og igjen
Hvor er min kjære hen

Nr. 10

ES2015-17

Den siste strofen er jeg ikke sikker skal med. I noen versjoner har jeg hatt kvinne eller kone i stedet for kjære. Den siste strofen kan også være slik:

Hvor er min kjære kone hen?
Hvor er min kjære hen?
Jeg spør uten håp igjen
og igjen, og igjen
Hvor er min kjære hen

Gråte en elv (og svømme til dem)

Jeg tror ikke jeg skal si så mye mer om dette diktet, annet enn å poste det, og kanskje gråte litt.

Gråte en elv (og svømme til dem)

Ordene
strømmer
sakte
ut av meg

Min kone
Mitt barn
Jeg savner dem så.
Jeg vil gråte en elv
Og svømme til dem
Slik at jeg endelig, endelig
Endelig
får se dem igjen.
Nr. 9

ES2015

Fuglen og gjerdet

Tidligere skrev jeg praktisk talt alle mine dikt mens jeg hørte på musikk. Og jeg som kjenner musikken jeg hører på, kan øyeblikkelig se hvilken sang det er skrevet til. Innholdet og stemningen er som regel veldig tett. Sånn er det også i denne sangen, eller dette diktet, skrevet ganske sikkert mens jeg hører på You’re a big girl now, av Bob Dylan. Den som kjenner sangen, og det bør jo alle gjøre, vil straks se fuglen som sitter på gjerdet, og synger, og så håper han at hun skal høre ham synge gjennom disse tårene. For Dylan er dette bildet bare et vers i sangen, poenget er et annet, og den står seg sterkt sammen med de andre sangene på Blood on the tracks. Min fugl og mitt gjerde står seg på sin måte, sammen med de andre diktene i min lille samling, Når de ikke er her, som jeg poster fredager dette året.

Fuglen og gjerdet

Jeg ser en fugl sitter på et gjerde

Og den synger så høyt

Jeg vil gjerne synge med

Men hun er et annet sted

 

Og jeg vil med fuglen fly

Til å være med henne, på ny

Se her, sier jeg, og smiler glad

Jeg har med en fugl, hvis du vil ha.

 

Og så vil hun smile tilbake til meg

Fuglen er fin, men jeg vil ha deg

Så kan fuglen fly for seg selv

Gjerdet står allikevel.

Nr. 8

ES2015

Motsatt

Dette diktet henger jo tett sammen med det forrige, Hvis hun skjønte, som hun jo ikke gjør, og jeg spør videre hva om det var motsatt? Om det var jeg som ikke skjønte. Noe jeg gjør.

God ferie!

Motsatt

Hvis man kunne tenke
det var motsatt
at det var hun som ville til meg
og jeg
som sa
ha-ha
det vil aldri går bra!
du kommer ingen vei!
glem det, nei!
du må lide, nå
lide!
og det skal du vite
jeg føler ingenting for sånne som deg
så du kommer ingen vei
med å gråte
og med å
be om nåde
du vil ikke få det
om ting var slik fatt
at du ville til meg
og ikke motsatt.
Nr. 7

ES2015

 

Hvis hun skjønte

På ny er vi trygt plassert på ferie sammen i utlandet. Det var vi også før dette diktet ble skrevet, april 2015. Den gang kom jeg hjem først, og så ble det problemer da kona og barnet skulle komme etter. Så dette diktet er skrevet i en veldig konkret situasjon, men skulle gjelde alltid når det er noen man er vondt glad i, og så får man ikke være sammen med vedkommende så mye som man vil. Man skal ikke si så mye om sine egne dikt, og jeg skal ikke si mer heller. Jeg skal fortsette ferien, sammen med min kjæreste kone som overhodet ikke skjønner hvor glad jeg er i henne, og hvor enormt mye hun betyr.

Hvis hun skjønte

Hvis hun skjønte
Hvor vondt hun gjør meg
Når hun ikke
Kommer til meg
Men velger
Å leve
Som om jeg ikke teller
Som om det ikke gjør noe
Og ikke betyr noe heller
Hvis hun skjønte hvor tomt jeg har det
Og ikke gjorde noe med det
Men fortsatte bare
Å ha det som hun har det.
Og tenkte det er bra, det.
Sa det.
Mens jeg går til grunne i smerte
Uten at det noe er verdt det
Verden gikk videre, jeg trengte ikke vært med.
Hvis hun skjønte alt dette her
Å være
Der jeg ikke er.

ES2015

God natt (Irina)

I dag kommer de hjem. Min kone og kjære barn har vært noen uker ekstra ferie i utlandet. Det var de også i 2015, den gang ufrivillig. Jeg lengtet meg øm. God natt.

God natt

Irina
Jeg vet ikke om du sover
Jeg vet du er min datter
Jeg har et bilde av deg
På mobilen
Jeg skrur den på hele tiden
Jeg ser deg der
God natt!
Nr. 5

Et fly (uten henne i)

I 2015 var jeg i samme situasjon som jeg er i nå. Min kone og mitt barn var igjen i Kiev, mens jeg var i Kiev. Det var meningen den gang at de skulle komme hjem, billetter var bestilt og kjøpt, men gjennom tollen gikk det ikke på grunn av en bagatell. Så flyet som kom hjem den dagen, kom hjem uten henne i.

Et fly (uten henne i)

Et fly
Uten henne i
Et liv
Å bli
Det er bokstaver og ord
Lyder, fly og jord
Men hun er ikke her
Og hun er ikke her
Og flyet flyr
Med lyder og liv
Men ingenting vil bli
For hun er ikke der
Og hun er ikke her.
Og det er ikke mer å si
I et liv
Uten henne i.

Nr. 4

ES2015

Telefon

I dag skal vi reise på påskeferie. Alle sammen. Det gjorde vi også i 2015, vår lille familie, men den gang var det bare jeg som kom hjem. Det tok noen ufrivillige uker før resten gjorde det. Det var grusomme uker for meg. Og jeg skrev en rekke med dikt, som jeg alltid gjør, når følelsene er sterke. Deriblant dette, om telefonen og dagens digitale muligheter, og de enorme sjansene det er for likevel ikke få kontakt med dem man vil.

Telefon

I gamle dager hadde de en telefon
der man måtte sveive rundt og rundt
for å få nummeret slått
de hadde det godt.
Nå er det alt sammen digitalt
og kolossale muligheter
for at det hele
går galt
Jeg ringer og ringer og
ringer
til henne
Men kontakt får jeg aldri
det kan du glemme.
Nr. 3

ES2015