Om noe skjer

Dette er det siste av Irina-diktene, de jeg skrev til mitt førstefødte barn. Det tok litt lenger tid å skrive disse diktene enn jeg hadde tenkt. Mange av diktene skrevet til barnet er også plassert andre steder, de er spredt rikelig rundt på bloggen de siste to årene, og flere er på vei i årene som kommer. «Om noe skjer» er skrevet ferdig våren 2016, sikkert i mai, og avslutter samlingen «Dikt til Irina» som jeg postet gjennom 2015. I 2016 skal jeg fredager poste en beslektet samling: Familielykke. Også den vil bli skrevet delvis underveis, slik Irina-diktene ble. Det er disse tingene som opptar mine dager nå, langt sterkere i livet mitt, enn i diktene mine. Måtte det bare – vare, helst evig, amen…

 

Om noe skjer

 

Jeg er så glad i henne

hun er så over alle grenser

og enda mer

skjønn og vakker

Om noe skjer

skulle noen

Nei

Balder i barnekropp

En katt klorte henne opp

Jeg kan ikke skjønne det

Skulle noe skje

En slik herlighet

kan ikke være laget

for ikke å vare

i evighet

amen.

Nr. 12

ES2015-16

Irina i stolen og livet

Dette diktet er skrevet etter det er postet, og etter samlingen det hører til skulle være ferdig. Sånn blir det av og til, man har da annet å gjøre i livet enn å skrive dikt.

Og så står hun i stolen

Og så står hun i stolen
Med hele seg
Inn fra vinduet skinner solen
Og i mitt indre så skinner jeg.

Det er slik en glede i å leve
I stolen med begge bein
Så skinnende til stede
Som om alt var til for meg.

Så smiler hun ned av stolen
Og kommer bort til meg
Nå, far, trenger du ikke skrive
Nå skal jeg vise deg livet
Og så legger jeg fra meg teksten
Og så legger vi i vei
Hei!

Dikt til Irina, Nr. 11 (19. februar, 2016)

ES2016

Mitt barn

For litt over et år siden fikk vi vårt første barn, Irina. Og med det var alt forandret. Det farger tilværelsen på en måte jeg aldri kunne forestille meg på forhånd, det fyller dagene og livene våre, alt vi er og gjør. Jeg har skrevet mange dikt og mange ord om dette, deriblant en diktsamling som begynte straks barnet var født, og har dette diktet som nummer 10. Det heter mitt barn, og handler om dette.

 

Mitt barn

Mitt barn
Er det vakreste
Det mest fantastiske
Som noen gang er skapt
Jeg vet at mange sier det samme
Og mange lyver
Mitt barn, mitt barn
Det gjør at hjertet banker utenfor kroppen
Det er så vakkert
At jeg får et hjerte til
På høyre side
For å elske henne i det også
For å få plass
Det er ikke rom i meg
For mine følelser for henne
Jeg elsker henne større enn universet
Alle drømmer
Fantasi.

Nr. 10

ES2015

Til henne

I dag er det ett år siden vår første datter, Irina ble født. Det var en torsdag, vi var uvant med dette her, men vi reiste inn til sykehuset og fødte barnet i løpet av en time. Det var en helt enorm opplevelse, og jeg har bare seilt videre i den siden. Dette er dikt nummer 9 i samlingen jeg har skrevet til barnet. Som de fleste andre diktene i samlingen handler det om at nå er alt forandret, det er større rikdom i verden og livene våre, alt vi gjør har fått mer mening, det er en større glede i alt, og den gleden – er henne.

 

Til henne

Alt jeg gjør

det jeg gjør jeg for henne

når jeg vanner blomster

er det hun som blomstrer

 

Jeg våkner hver dag

og er glad for du lever

noen ganger våkner jeg

ekstra om natten

 

Selv ugresset blir vakrere når du finnes

Selv vanlige setninger skinner

Jeg kan skrive og gjøre hva jeg vil

Det blir gull og lykke fordi du

er til.

 

Nr. 9

 

ES2015-16 (skrevet ferdig 28. februar, 2016)

Jeg ville bare si…

Dette er dikt nr. 8 til vårt førstefødte barn, Irina. Det handler om hvor intenst det føles når barnet sover. I begynnelsen kunne vi nesten ikke la være å vekke henne, dultet borti henne, tok på henne, hun var jo så uimotståelig. Mange ganger kunne jeg stå over sengen hennes. Bare se.

 

Jeg ville bare si (Når du sover)

Irina

jeg henvender meg til deg

selv om du (foreløpig) ikke forstår noe

av det jeg sier og tenker om deg

at du er hele verden og resten for meg.

 

Irina

Jeg ville bare si

Irina

Nr. 8

ES2015

Til Ira (og verden)

Dikt nr. 7 i Ira-samlingen Dikt til Irina, til mitt barn, er et naivistisk dikt, slik jeg liker dem og klarer å skrive dem. Som de andre diktene mine kommer de ikke opp mot de store diktene fra verdenslitteraturen i rikdom og meningsfylde, det formidler heller ingen ny og dyp måte å tenke på og å beskrive verden og livet på, det er bare et rent og snilt uttrykk for den veldige gleden jeg følte og føler for vårt første barn, og den ubegrensede kjærligheten jeg føler for henne. Det er sterkere enn alt annet jeg har kjent. Derfor må også diktene mine som skal uttrykke det være sterke og rene. Så da tenker jeg på noe av det sterkeste jeg kan tenke meg, at all krig og vold tar slutt, fordi vår lille Ira er så skjønn.

 

Til Ira (og verden)

 

Jeg ser på deg

Og det blir fred i verden

Alle som sloss

Skjønner det

At det ikke går an å kjempe for noe

Med våpen i hånd

Og skyte hverandre og sprenge bomber

Og sånn

Når det finnes noe så skjønt som deg

Og du ligger der og spreller for meg

Jeg har en melding

Til hele verden

Se det synet jeg nå ser

Så vil ingen, ingen krige noe mer.

Nr. 7

 

ES2015

Skatt

Å bli far er ikke å sammenligne med noe annet som skjer en i livet. Alle sier det, og alle har rett. Vi kalte vår datter Irina, og jeg har skrevet en diktsamling til henne, som jeg poster fredager dette året. Dikt nummer 5 i den samlingen heter «Skatt».

Skatt

Irina –
du er en skatt!
og du er kisten med skatten!
vi åpner den
og alt det magiske kommer ut
som er
deg!

Nr. 5

ES2015

Når du sover

Jeg husker den første tiden, når vår datter sov, så var hun så vakker at vi kunne ikke holde ut å la være å vekke henne. Særlig om nettene slo det tilbake på oss selv et par ganger. Men hun var jo så liten og uimotståelig, vi lot henne sove i dobbeltsengen vår, mange ganger, hun lå der mellom oss, mor og far, slik at vi sammen kunne se på henne, og vekke henne, så hun kunne få se at vi var der og hvor glade vi var i henne. Mange ganger stod jeg over sengen hennes, vognen hennes, der hun sov, hvor hun var, ventet, ventet…

 

Når du sover

Når du sover

Så er jeg der

Like over sengen din

Ser på deg

Vet ikke annet

enn å vente på deg

Nå skal du høre

Når du sover

er du vakker som sne

som fred

som noe som bare venter på å skje!

 

Nr. 4

ES2014

DSC_1535

Regn!

11. september 2014 ble vår første datter født. Det var en overveldende opplevelse, som har resultert i en samling overveldende dikt. Regn! er et av dem.

 

Regn!

Vent

Det er meldt regn

tykt regn

fra skyfri himmel

skal gjøre alle

(og særlig meg)

våte av lykke

tykke av lykke

lykkeregn

store dråper

lykkeregn

Irina

det er du som regner

på meg

Tykk av lykke er jeg

av deg!

Nr. 3

ES2014