Det er over

Da er vi fremme ved 12 og siste dikt i syklusen Sanger for Jan Erik. Neste fredag kommer det nye dikt fra en annen, selvsagt uutgitt samling, av dem jeg har liggende på harddisken.

Det er over

 

Jeg setter på spilleren

Alt er forbi

Jeg vil gjerne fortapes

Med min melodi

 

Spill opp, mine venner

Jeg vil nyte den stund

Hvor all ting går over

Til siste sekund

 

Til siste sekund

Jeg gråter og ler

All ting er over

Det er ikke mer.

 

Syng, folkens! Syng!

Alt faller sammen

Syng, folkens! Syng!

Så synger vi sangen.

 

Så synger vi sangen

Til siste sekund

Vi er fortapte

Og nyter den stund.

 

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr 12

Kjellersang

Vi er nå kommet frem til tekst nummer 11 i sangsyklusen til Jan Erik. Det er sprikende tekster, eksperimentelle, artige og fine, jeg prøvde mange forskjellige ting for å finne ut hvordan man kunne skrive sangtekster. Denne teksten er skrevet etter et teaterstykke jeg jobbet med på den tiden, det er samme hovedperson og motiv, jeg prøvde å skrive diktet hans. I anstendighetens navn fungerte det bedre som teater.

Kjellersang

 

Så du hilser på?

Lenge siden

Jeg kan synge litt til

Jeg kan synge så lenge jeg vil

Hører du jeg synger

Hehe, jeg synger

Et bevis

Hvor all ting er skrudd

All ting er sykt

Som du forstår

Alt er som før

At du forsvinner noen år

Noen tusen millioner år

Har ingenting å si

Jeg er her

Som du ser

Og jeg synger når jeg vil

Jeg synger likevel

 

Lalala…

 

Hører du sangen er bra?

Hahaha

Åå…

Det er humør i meg ennå

Jeg er ikke død ennå

Eller kanskje er jeg død

Men humøret lever ennå

Hahaha

Vær snill å gå

Du må bare gå

Jeg holder ikke ut

humøret jeg har nå

Hahaha

Jeg tuller.

Alt jeg sier er tull.

 

Lalala…

 

Kunne jeg gråte, ville jeg gjort det.

 

 ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr 11

Og dette er fra prøvene til teaterstykket "Kjellermonolog", som ble satt opp noe sånt som 5 år senere på HULEN i Bergen. Georg Francis spiller, og er på bildet.

Og dette er fra prøvene til teaterstykket "Kjellermonolog", som ble satt opp noe sånt som 5 år senere på HULEN i Bergen. Georg Francis spiller, og er på bildet.

Jeg synger! Jeg synger!

Dagens dikt fra syklusen Sanger for Jan Erik er nummer 10. Det trenger en liten kommentar. Det var komponiststudenten ved Griegakademiet, Jan Erik Mikalsen, som ba meg skrive tekster til noen sanger han skulle skrive for tenor og piano. Jeg hadde ikke skrevet dikt på en tid, og den gang jeg skrev, hadde det ikke vært noe for andre å lese. Det var andre typer tekster jeg hadde jobbet med, og som hadde gått bra. Nå var det dikt. Diktene skulle bli sangtekster, for samtidsmusikk.

Jeg var i tvil om hvordan jeg skulle gjøre det, og prøvde meg litt frem. Restulatet har dere jo sett de siste 9 fredagene her på bloggen, de som har fulgt med på det. Jeg kunne ikke så veldig mye om dikt den gang, det var annen type litteratur jeg kjente, men jeg var godt inni rock og populærmusikk og visesang, sangtekster fra vårt århundre. Liedtradisjonen kjente jeg overhodet ikke, selv om jeg visste det eksisterte noe slikt, og at det på en måte var den vi skulle gå inn i.

Dagens dikt er det i samlingen som er mest inspiret av rock og visesang. Det er meget konkret sangen Tom Traubert blues, av Tom Waits. Den sangen hadde jeg hatt i hodet en måneds tid i Firenze, hvor jeg hadde vært på ferie og språkkurs den sommeren. Dette var en tid jeg ikke hadde tilgang på musikk, den siste slike måneden i mitt liv, vil jeg tro. Jeg savnet det enormt. Men jeg hadde musikk i hodet, deriblant denne sangen av Tom Waits. Jeg likte svært godt hvordan han fikk frem den bunnløse, men også litt komiske, fortvilelsen til hovedpersonen. Særlig gjelder det setningen: And no one speaks english, and everything is broken. Jeg ville også skrive noe slikt, og slik ble det.

Det må også sies at dette temaet, denne hovedpersonen, denne typen å skrive dikt på, alltid er nummer 10 i samlingene mine disse årene. Så det henger liksom litt sammen. Jeg likte diktet veldig godt den gang da, og liker det fortsatt, nå.

Jeg synger! Jeg synger!

 

Allting er frossent

Det er ingen som lever

Snakk ikke til meg om håp.

Jeg er alene i verden

og det er ingen som bryr seg

Jeg er fylt av latter og gråt.

 

Le ikke av meg

Det tåler jeg ikke

Jeg eier snart en pistol

Da skal jeg skyte

og da skal jeg sikte

De skulle vært drept alle i hop

 

Jeg har ingen betydning

Jeg vil ikke ha det

Du skal ikke snakke til meg.

Jeg vil ikke leve

og vil ikke noe

Jeg er begravd, sier jeg.

 

Jeg er begravd, sier jeg.

Er det ingen som hører på meg?

Er det ingen som hører, spør jeg?

Det er ingen som hører

og ingen som snakker

Det er bare jeg, jeg og meg.

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr 10

Fingerene mine

Et nytt fint, fintedikt i sangsyklusen til Jan Erik.

Fingrene mine

 

Jeg har en, to, tre, fire fingre

Jeg har en, to, tre, fire tær

En, to, tre, fire linjer

Har dette verset her.

 

En, to, tre, fire

En, to, tre, fire

 

Jeg har en, to, tre, pi-anister

Jeg har en, to, tre, pi-ker små

En, to, tre, fi-oliner

Har jeg å spille på

 

En, to, tre, fire

En, to, tre, fire

 

Jeg har en, to, tre, fire fingre

Jeg har en, to, tre, fire tær

En, to, tre pianister

Har tre, fire tusen knær.

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr 9

Kyss meg ikke

I juni 2002 spurte komponiststudenten Jan Erik Mikalsen om jeg kunne lage noen tekster for ham, som han kunne sette musikk til. Det skulle være sanger for tenor og piano, og på en måte da gå inn i liedertradisjonen, selv om det vi gjorde, naturligvis vanskelig kan gå inn i en slik tradisjon. Det var på en måte, det var med et skjevt blikk, det var lieder for 2000-tallet i Norge. Og dette var tekst nummer 9.

Kyss meg ikke

 

Kyss meg ikke

Kyss meg ikke, kjære deg

Det gjør ikke godt

Det er ikke kysset

Det er alt det fører frem til

Samtaler, snakk

Kyss meg ikke

Nei takk

Jeg vil ikke ha det

Jeg vil ikke kysses

Jeg vil være stein

Og stolper av jern

Jeg vil ikke kysses

Jeg vil ingenting

Kyss meg ikke

La meg i fred

Kyss meg ikke

Jeg vil ikke det.

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr 8

29 bokstaver – jeg har telt

Dikt nummer 8 i sangene til Jan Erik er en ren finte, etter de to såre tekstene som var nummer 6 og 7.

29 bokstaver – jeg har telt

 

abcdefg

hij

klmn – op

qrst – uv

w

xyz

æøå.

 

Et makeløst språk.

Man kan si hva man vil

Man kan si en ting til

Man kan telle til tusen og mer om man vil.

 

Et makeløst språk

fra a til å

Det er fantastisk å tenke på

Tjueni bokstaver – det er alt

Tjueni bokstaver – jeg har talt

ES2002, Sanger for Jan Erik, Nr8

Byliv

Dette er 7de dikt i syklusen til Jan Erik. Jeg mener å huske at dette var en av tekstene som fikk melodi. Det er en enkel, fin og følsom tekst, som passer godt til den tiden jeg bodde i Hans tanks gate 18.

Byliv

 

Å gå langs en gate

Sitte på café

Drikke

Spise

Hjem

Leilighet

Trapper

4. etasje

Ikke annet

Ut

Inn

Drikke

Drikke. Drikke

Hilse hallo!

Lykkelige folk

Drikke. Drikke.

Hjem, ikke hjem.

Ikke trapper

og leilighet

fjerde etasje

nå.

 

ES2003, Sanger for Jan Erik, Nr 7

 

Her bodde jeg i 2003. Slik så det helt typisk ut i mine 11 kvadrat. Hit kom jeg altså hver dag hjem

Her bodde jeg i 2003. Slik så det helt typisk ut i mine 11 kvadrat. Hit kom jeg altså hver dag hjem