Tårnet

Åh. Av og til leser man dikt av seg selv, som man nesten skulle ønske man ikke selv hadde skrevet, sånn at man kunne yte det rettferdighet med å si dette er bra. Dette er et dikt som griper meg på ny, når jeg leser det etter å ha glemt det. Dette her med det tårnet, man har klatret opp på, og stiller seg til skue, for alle å se, se.

Tårnet

Jeg har bygget
Meg et tårn
Nå klatrer jeg opp

Utsikten er ikke noe å snakke om
Den er selvfølgelig fantastisk

Men jeg?
Hvem er jeg?

På toppen av tårnet står jeg
Åpner meg opp

Alt jeg har tenkt, og sagt og gjort
Er åpent for alle å se
Se

ES2018

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s