Mut, av Johann Wolfgang von Goethe

Det blir et kort dikt og en ganske kort post i dag, men ikke bare lett noen av delene. Diktet Mut (Mot) er skrevet av Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) vinteren 1775/76, og ble trykket det året med tittelen Eis-Lebens-Lied. Dette er i perioden som har fått navnet Sturm und Drang, stormende følelser og drivende vilje, et veldig ønske om å leve sterkt og få utrettet noe. Det er også det dette diktet handler om.

Mut

Sorglos über die Fläche weg,
Wo vom kühnsten Wager die Bahn
Dir nicht vorgegraben du siehst,
Mache dir selber Bahn!

Stille, Liebchen, mein Herz!
Kracht′s gleich, bricht′s doch nicht!
Bricht′s gleich, bricht′s nicht mit dir!

Vinteren 1775/76, Trykket 1776 (med tittelen «Eis-Lebens-Lied»)

Mot

Sorgløs bortover flaten
Hvor det for den dristigste våghals
Deg ikke er gravd en bane på forhånd, ser du
Lag deg en bane selv!

Stille, kjære, mitt hjerte!
Knaker med det samme, brister dog ikke!
Brister med det samme, brister ikke med deg!

Språk, form og innhold

Formen er som så ofte i perioden Sturm und Drang, ganske fri. Det er ingen rim i ditket, og rytmen følger heller ikke noe fast mønster. Det er mange trykktunge stavelser, noe som passer godt, når man går over den tynne isen, og kjenner trykket av fottrinnene! Jeg vil si linje 1 og 3 har to ganske trykktunge stavelser først, markert med fetkursiv i trykkfordelingen, og linje 6 (eller andre linje i strofe 2) har bare trykktunge stavelser. Der er det isen knaker.

Sorglos über die Fläche weg,
Wo vom kühnsten Wager die Bahn
Dir nicht vorgegraben du siehst,
Mache dir selber Bahn!
Stille, Liebchen, mein Herz!
Kracht′s gleich, bricht′s doch nicht!
Bricht′s gleich, bricht′s nicht mit dir!

Trykkfordeling: Goethe Mut

Diktet er kort, men det er ikke bare lett å oversette. Linjene 2 og 3 er en nøtt, som jeg har forsøkt å knekke ved å stokke litt om på tingene. Så er det vanskelig å bestemme hvordan ordet gleich skal oversettes i de to siste linjene.

Jeg oppfatter diktet slik at det er en vandrer som prøver seg over usikker is. Der er det ikke gått opp noen vei før, man må gå den opp selv. Knaker det litt, så er det ikke sikkert det brekker. Og om det brekker, så er det ikke sikkert du blir med ned i dypet. Diktet leses best og er ganske sikkert ment i overført betydning. Du går over usikker is i livet, må lage din egen vei, og om det knaker litt, kan det godt være det holder likevel. Det er Mot (Mut), som er diktets tittel.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no

Fläche die, -/-n; flate, plan.
kühnsten -> kühn (adj.) dristig, djerv, tapper, modig.
Wager -> wagen (sv. tr., refl.) våge, risikere, tore
Bahn die, -/-en 1. bane; (også for:) vei, jernbane, tunnelbane, trikk, kjørebane; 2. (om stoff, tapeter) bredde, langt stykke.
Kracht’s -> krachen (sv. itr.) 1. brake, knake, knekke; knitre. 2. (refl., omgs.); 3. smelle.
bricht’s -> brechen (bricht, brach, ist gebrochen) brytes, briste, gå i stykker; ruse, styrte fram; bli uklar, grumset.
gleich (adj.; (som prep.) med dat; adv.; konj.) lik, likedan, (den/det) samme; straks, med det samme

Kommentar

Diktet er skrevet i den tradisjonen vår egen Ibsen også går inn i. Det er kunstneren som setter krav til den som vil utrette noe i livet. Man må våge noe, man må risikere. Og man må velge. Når man velger noe, velger man også bort noe. Man kan ikke få både ambisjonene og tryggheten.

For Ibsen står det ofte om karriere og privatliv. Det er ikke noe spørsmål her, hos Goethe. Her er det bare å bryte opp en vei ingen har gått, å komme med noe nytt. Gjør man det, er risikoen i alle fall stor.

Det er derfor diktet også heter Mot (Mut). Du skal ha mot for å begi deg ut på den veien. I første linje i det som er strofe 2, befaler dikteren hjertet sitt å være stille. Det kan være dikteren Goethe som snakker til seg selv, her. Men meldingen kan også overføres til alle som leser diktet, og selv kommanderer hjertet sitt å være stille.

Dikteren har et positivt budskap. Om isen knaker, kommer den ikke til å brekke. Og om den brekker, kommer den ikke til å brekke med deg. Du kommer til å klare det. Du må også ha troen for å ha motet. Og troen må være så sterk at den blir en overbevisning. Du må gå til endes den veien du har valgt, og ikke vakle om det virker usikkert og knaker.

Det er Mot. Det er for dem som vil noe med livet. Det er Sturm und Drang, stormende følelser og sterk vilje til å få gjort noe skikkelig her i livet.

Min gjendiktning

I denne gjendiktningen er det om å gjøre å gjendikte stemningen. Jeg har unnlatt å plassere trykklette og trykktunge stavelser riktig, jeg tror ikke det er poenget med dette diktet. Til slutt skulle det vært en serie tunge stavelser, i det isen knekker, eller står i fare for å knekke, men dette lar seg ikke godt gjøre på norsk. For å gi et skinn av det, har jeg satt en apostrof for e’en i den trykklette endingen for verbet. Jeg har valgt å oversette gleich med like. Det skal jo være litt skummelt, der, man hører det knake, og står der på den usikre isen.

Mot

Sorgløs over flaten vekk
Hvor for den dristigste vei
Ikke er gravd deg på forhånd, ser du
Lag deg selv vei!

Stille, kjære, mitt hjerte!
Knaker like, brist’r dog ei!
Brister like, brist’r ei med deg!

ES2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s