Meerestille, av Johan Wolfgang von Goethe

Så er vi kommet helt rundt! Dette diktet ble første gang postet 27. mars, 2016, en måned jeg postet fire dikt av Goethe. Alle disse er nå tatt bort, og erstattet med dikt fra serien Aus Wilhelm Meister (Lied der Mignon (Nur wer die Sehnsucht kennt), Antiker Form sich nährend (Einsamkeit), An Personen (Ilmenau), Kunst og Parabolisch (Dilettant und Kritiker). Det siste erstattet Gefunden (Ich ging in Walde), som først ble postet i mars 2017, og så flyttet, og omfattende forbedret, til mars 2019.

Presentasjonen av dette diktet må også forbedres lite grann, ser jeg. Det er ikke alt jeg skrev den gang som er helt sant, og heller ikke alt jeg tolket som er helt treffende. Det er skrevet og det er trykket i 1795, midt i Goethes klassiske periode, som Goethes Handbuch skriver går fra 1787-1806. I håndboken er også diktet omtalt, sammen med Glückliche Fart, som jeg skal skrive om neste uke.

Meerestille

Tiefe Stille herrscht im Wasser,
Ohne Regung ruht das Meer,
Und bekümmert sieht der Schiffer
Glatte Fläche ringsumher.
Keine Luft von keiner Seite!
Todesstille fürchterlich!
In der ungeheuern Weite
Reget keine Welle sich.

1790

Havblikk

Dyp stillhet hersker i vannet,
Uten bevegelse hviler havet,
Og bekymret ser skipperen
Glatt havoverflate rundt omkring.
Ingen vindpust fra noen side!
Dødsstille, fryktelig!
I det enorme vide
Rører ingen bølge seg.

Språk, form og innhold

Dette er et fascinerende dikt. Det er balladerim, OaOa, linje 2 og 4 rimer, og det samme med 6 og 8. Diktet har fire takter i hver linje, fire trykktunge stavelser, og de går annenhver tung-lett med tung først. Dette kalles firfotig troké.

Diktet er fascinerende fordi de rytmiske virkemidlene er så enkle og virkningsfulle. Man må lese diktet nøye for å se det er rim der, det er liksom ikke poenget med rimene. Takten er konsekvent trokeisk, men rytmen man leser i varierer fra linje til linje. Så kan man se at i linjene som omhandler havet, så er det nesten ikke betydning i de trykklette stavelsene. Når jeg setter diktet opp med markert trykk, fet skrift for trykktunge, vanlig skrift for trykklette, så forsvinner liksom de trykklette. Dette er havet. Majestetisk. Så kommer skipperen, og da blir det straks litt kluss og uro. Det uviktige ordet und blir trykktungt, og man må lese linjen fort for å få plass til alt. I siste linje roer alt seg. Da er havet der igjen.

Tiefe Stille herrscht im Wasser,
Ohne Regung ruht das Meer,
Und bekümmert sieht der Schiffer
Glatte Fläche ringsumher.
Keine Luft von keiner Seite!
Todesstille fürchterlich!
In der ungeheuern Weite
Reget keine Welle sich.

Goethe: Meerstille (trykkfordeling)

Språket i diktet er ikke noe vanskelig. Det går an å lese i original med et minimum av kunnskaper. I oversettelsen er det tittelen, der jeg først brukte «Havstille», et ord vi ikke bruker. Det norske ordet er «Havblikk». Det tyske ordet Luft tilsvarer det norske, men de bruker det også der vi bruker «pust». Så her går det sikkert å oversette med vindpust. Utenom det, er det detaljer.

Innholdet i diktet er at havet ligger helt stille, og det uroer skipperen ombord i båten. Det er ingen bevegelse, ikke et pust, ikke en bølge, ingenting som rører seg. Uroen er i to linjer, linje 3 med den bekymrede skipperen, og i linje 6, med adjektivene Todesstille fürchterlich (døsstille fryktelig). Det skaper en spenning, med det rolige havet, og urolige sinnet. Poenget er også at på den tiden var man på havet i seilbåt, og da kommer man ingen vei, når det ikke er vind. Så man kan også si at diktet skildrer den følelsen, å være langt ute på havet i en seilbåt, og ikke komme noen vei.

Gloser

Glosene er slått opp i kunnskapsforlagets blå ordbok.

Meeresstille die, -/; havblikk, vindstille på havet.
tief (adj.) dyp, lavdyp, dybde
Regung
die, -/-en; følelse, impuls, (sinns)bevegelse; eine Regung des Mitleids en følelse av medlidenhet
ruht -> ruhen (sv. itr.) hvile, sove; ligge stille
Fläche die, -/-n; flate, plan ringsumher ->
ringsherum, ringsumher (adv.)  rundt (i ring), rundt omkring
Luft die, -/Lüfte 1. luft 2. pust.
fürchterlich (adj.) fryktelig
ungeheuern-> ungeheuer (adj.) enorm, veldig, utrolig
Reget -> regen (sv. refl.) røre, bevege; ohne sich zu regen uten å røre seg
Welle die, -/-n 1. bølge 2. bølgelengde 3. (sport) oppsving; mach keine Wellen hiss deg ned!

Kommentar

Diktet leses best i sammenheng med Glückluche Fahrt, hvor det blåser opp, og skipet med skipperen kommer i land. Det skal jeg skrive om neste uke.

Min oversettelse

Jeg har tatt meg noen veldige friheter i denne oversettelsen. Belønningen er at rytmen og rimene og virkemidlene er med over i norsk fra originalen. Prisen er et ord som ikke finnes, rundtomkav, og et ord som verken skrives eller uttales som det står, sig.

Havblikk

Dyp stillhet hersker vannet,
Uten rørsle hviler hav,
Og bekymret ser en skipper
Glatte flate rundtomkav.
Ingen pust fra noen side!
Dødens stille, fryktelig!
I det uten grenser vide
Rører ingen bølge sig.

ES2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s