To små armer (I evigheten)

Dette er et sånn forunderlig dikt, som kanskje lykkes, kanskje ikke. Hva det skal uttrykke, er soleklart, om det uttrykker det, er et annet spørsmål. Det er avslutning på den lille, uhøytidelige samlingen Atskillelse. De fire neste diktene er en ren epilog. Det slutter med dette.

To små armer (i evigheten)

Det er som jeg ikke
kan tro det selv
Men jeg vet det er sant
allikevel

To små armer
skal holde meg
Og jeg skal holde
tiden fast
i evigheten
jeg.

ES2018

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s