Selbstbetrug, av Johann W. von Goethe

På den 14 lørdagen i året poster jeg det 14 diktet i Lieder-samlingen til Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832). Det er et kort dikt, som holder på spenningen, innti alt blir avslurt i de siste par setningene. For et dikt som dette er det bare å skride til verket, dette er Goethes selvbedrag (Selbstbetrug), skrevet i 1802, da han var 53 år gammel.

Selbstebtrug

Der Vorhang schwebet hin und her
Bei meiner Nachbarin.
Gewiß, sie lauschet überquer,
Ob ich zu Hause bin,

Und ob der eifersücht’ge Groll,
Den ich am Tag gehegt,
Sich, wie er nun auf immer soll,
Im tiefen Herzen regt.

Doch leider hat das schöne Kind
Dergleichen nicht gefühlt.
Ich seh’, es ist der Abendwind,
Der mit dem Vorhang spielt.

1802/03

Selvbedrag

Forhenget svever hit og dit
Hos naboen min.
Hun lytter sikkert tvers over,
Om jeg er hjemme,

Og om den misunnelige uvilje,
Som jeg pleier om dagen,
Rører seg i dype hjertet,
Som den nå for alltid skal.

Dog dessverre har det skjønne barn
Ikke følt noe slikt.
Jeg ser det er aftenvinden,
Som leker med gardinene.

Språk, form og innhold

Formen er 4 + 3 trykksterke stavelser i linjene, altså fire i oddetallslinjene 1 og 3, tre i partallslinjene 2 og 4. Det kalles FireTre-gruppen, i verselæren til Hallvard Lie (1967). Strofen har fire linjer, rimene er abab. Alle utgangene av linjene er trykktunge. Ellers er det jambisk takt, med versefoten lett-tung, lett-tung, og så videre. Formen er helt konsekvent i alle strofene.

Der Vorhang schwebet hin und her
Bei meiner Nachbarin.
Gewiß, sie lauschet überquer,
Ob ich zu Hause bin,

Trykkfordeling, Goethe: Selbstbetrug (1802/03)

På tyske er Nachbarin hunkjønnsord. Det kommer derfor frem at naboen er en kvinne. Hos meg kommer det frem i neste linje. I tredje linje i andre strofe begynner en lang setning det ikke går an å gjengit på norsk, med den rekkefølgen på ordene. Sich (seg) er en del av refleksiven som ikke får verbet det hører til før helt til slutt i setningen, regt (rører). På norsk er det ingen sjanse å ha verbet og refleksiven så langt fra hverandre. Jeg må omstokke på de to linjene for å få det til.

Innholdet er at det er en jeg-person som ser over til sin kvinnelige nabo, der gardinet rører seg. Han tenker det er fordi hun er nysgjerrig på ham, og vil vite om han er hjemme. Denne lange setningen som begynner i tredje linje i strofe 1, fortsetter videre ut strofe 2. Hun vil ikke bare vite om han er hjemme, men også om den misunnelige uviljen han føler om dagen, om den rører seg i dypet av hans hjerte, som han formulerer det. Sånn det står, er det hun som vil vite om det skjer noe i ham. Men det er dessverre ikke slik, som han sier, det er bare aftenvinden som blåser i gardinet, og får det til å røre seg Det var altså ingenting, denne gangen.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no.

Selbstbetrug der, -(e)s/; selvbedrag.
Gedichte (Ausgabe letzter Hand)
schwebet -> schweben (sv. itr.) sveve
Nachbar der, -s eller -n/-n, die Nachbarin -/-nen; nabo; sidemann.
gewiss (adj. adv.) sikker, viss, utvilsom
lauschen (sv. itr.) 1. (tjuv)lytte, avlytte 2. lytte til (oppmerksomt, spent).
überquer (adj.) tvers over.
eifersüchtig (adj.) sjalu, misunnelig.
Groll der, -(e)s/; uvilje, nag, forbitrelse.
gehegt -> hegen (sv. tr.) 1. pleie, hege, sørge for, hegne, verne om. 2. være, føle, kjenne, ha; Zweifel hegen nære tvil, tvile.
regen (sv. refl.) røre, bevege; ohne sich zu regen uten å røre seg.
dergleichen (forkortet: dgl., pron.) slikt noe, slike, den slags

Kommentar

Motivet er velkjent. Du tror det er noe som beveger seg, og så gjør du deg opp dine tanker om hva det er for noe. Om du selv er veldig opptatt av naboen din, så gjør du deg kanskje fantasier om hva som foregår der borte. Her er det gardinet som beveger seg, og så forestiller han seg at det er henne, og begynner å fundere på hvorfor mon hun vil spionere på ham, er hun kanskje forelsket?

Sånn diktet er skrevet, viser det seg at det nok heller er han som er forelsket, eller altfor opptatt av seg selv. Det er ikke hun som er nysgjerrig på ham, og vil se hva han gjør, det er han som nistirrer over til henne, og lar seg lure av selv et blaff i gardinet. Han meisler det ut i strofe 2, der han ikke bare får henne til å lure på om han er hjemme, meg også at hun lurer på hva som rører seg der i dypet av hjertet. Selv åpner han sågar opp for at der kan det være noe, med denne nun auf immer soll (nå for alltid skal). Det er også noe misunnelse der, han er sjalu. Også dette er det hun som vil finne ut.

Diktet heter selvbedrag. Og selvbedraget er at han tror han selv er så viktig, og at hun er så opptatt av ham. Men det er ganske klart at det er han som er opptatt av henne.

Min gjendiktning

Diktet er kort og enkelt, men det er ikke så enkelt å gjendikte. Halvrim klarer jeg denne gangen å unngå, men nødrim må det bli. Det er viktig at det skal flyte enkelt og greit, det er etter mitt syn viktigere enn at ordene er korrekte.

Selvbedrag

Gardinet svever hit og dit
Se hos min nabo der.
Hun lytter sikkert over hit,
Om jeg i huset er,

Og om den sjelesyke nag,
Jeg pleier dagen lang
Der i det dype hjertes lag,
Nå rører seg i gang.

Så synd så har den nabo min
Nok ikke følt det slik.
Jeg ser det er en aftenvind
Som rører denne flik.

ES2019

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s