Gleich und gleich, av Johann W. von Goethe

Etter er par uker med noen monumentale dikt det er mye å si om, kommer vi i dag til det kortere og enklere Gleich und gleich. Goethe skrev dette i 1814, og fikk det publisert i 1815. Diktet er på to setninger fordelt over 8 korte linjer, og fungerer nærmest som en aforisme. Den første setningen i første halvdel av diktet, er om blomsten, den andre er om bien. Ideen er at de to er laget for hverandre.

Gleich und gleich

Ein Blumenglöckchen
Vom Boden hervor
War früh gesprosset
In lieblichem Flor;
Da kam ein Bienchen
Und naschte fein.
Die müssen wohl beide
Für einander sein.

1814/1815

Like og like

En liten blomsterklokke
Fra jorden herfrem
Var tidlig spiret
I deilig flor;
Da kom en liten bie
Og knasket i vei.
De må vel begge
Være for hverandre.

Språk, form og innhold

Diktet har 8 linjer med to takter i hver. Versefoten blir introdusert som jambisk (tung-lett) i oddetallslinjene 1 og 3, med en daktyl (tung-lett-lett) i partallslinjene 2 og 4. Men mønsteret blir brutt i andre halvdel av diktet, der daktylen mangler i linje 6, finnes i linje 7, og at det er en ekstra opptakt i linje 8. Denne ekstra opptakten gjør at det kommer to stavelser før den første med trykk i denne linjen, og det har betydning, fordi trykket da faller på –andre. Så bien og blomsten er til for hverandre. Jeg har lagt til diktet med trykket markert i fet skrift, under

Ein Blumenglöckchen
Vom Boden hervor
War früh gesprosset
In lieblichem Flor;
Da kam ein Bienchen
Und naschte fein.
Die müssen wohl beide
Für einander sein.

Trykkfordeling, Gleich und gleich, Johann W. von Goethe

Rimmønsteret i diktet er OaOa, ObOb, der bokstaven o indikerer at det ikke er rim, og like bokstaver rimer med hverandre. Stor bokstav indikterer trykklett utgang på linjen, kvinnelig kadens, liten bokstav er trykktung, mannlig. Rimmønsteret er balladens, og folkediktningens, så her ligger kanskje en ide om at dette er en gammel, folkelig sannhet.

I oversettelsen er det tittelen som er vanskeligst. Gleeich und gleich blir brukt i uttrykket gleich und gleich gesellt sich gern , tilsvarende norske
like barn leker best. Jeg oversetter tittelen med Like og like i oversettelsen, Like barn i gjendiktningen.

Ellers er det å tenke gjennom hvordan å oversete frasen Vom Boden hervor (Fra jorden herfrem), et lite innskudd uten verb. Jeg oversetter også uten verb, selv om tyskerne mye flittigere enn oss bruker sammensetningene hitinn, herut, herfrem, og så videre. Kanskje er det også et spørsmål hva man skal gjøre med Und naschte fein (og nasket fint). Dere ser selv i gloselistene alternativene for å oversettte naschen, og det er et valg om man skal oversette fein med fin, eller bruke en omskriving.

Innholdet i diktet er veldig greit. Det er en liten klokkeformet blomst som stikker seg frem, den har spiret tidlig i nydelig flor, nydelig blomstring. Så kommer en liten bie, og forsyner seg av den, som bier gjør. Poeten tenker da at disse da må være laget for hverandre. I overført betydning er det vel kjent hva blomsten og bien er for noe, på Goethes tid, som i vår.

Gloseliste

Glosene er slått opp på Ordnett.no

Glöckchen das, -s/-; liten klokke, bjelle.
Boden der, -s/Böden 1. jord, mark, jordbunn (Erdboden jordbunn, jordoverflate) 2. bunn, grunn 3. gulv, golv 4. loft, loftsrom 5. (overført) sikkert grunnlag, fast grunn.
herˈvor (adv.) fram, hit ut.
gesprosset – partisipp -> sprossen (sv. itr.; høytidelig, gammeldags) spire, skyte, sette nye skudd.
lieblich (adj.) 1. deilig; yndig, søt, bedårende, fortryllende; 2. vennlig, lyst. 3. herlig; etwas duftet lieblich noe lukter herlig 4. (vin) halvtørr.
Flor der -s/-e; flor (blomsterflor, sørgeflor); im Flor stehen stå i flor.
Biene die, -/-n; bie.
naschte -> naschen (sv. tr. itr.) snope, snaske, knaske, spise, småspise godter/søte saker.
fein (adj.) fin (i ulike betydninger);

Kommentar

Dette er et koselig og søtt dikt Goethe skrev i godt voksen alder. Han er 64 år, har gått inn i alderdommen med verdighet, og har funnet seg et livssyn om at alt i verden er meningsfullt og forståelig. Mange av diktene fra denne tiden er preget av harmoni, og visdom. Slik er det også her. Bien og blomsten er laget for hverandre. Det er som det skal være, når bien flyr til blomsten, og spiser av den, samtidig som han befrukter den. Blomsten trenger bien for å formere seg. Og bien trenger blomsten.

Sånn er det også med oss mennesker, menn og kvinner. Vi er laget for hverandre. Det er naturens gang at vi finner frem til hverandre, og at alt spirer og gror. Det er seksuelle konnotasjoner under her også, men Goethe holder det på et anstendig nivå. Det gjør også denne bloggen.

Diktet kan utmerket ses i sammenheng med Gefunden, som jeg postet forrige uke. Rimmønsteret er det samme, begge er totaktere, og begge er en allegori over samme tema.

Neste uke er det Wechsellied zum Tanze som skal gjennomgås. Det første diktet jeg poster av Goethe, med dialog. Den går mellom den likegyldige og sarte, og det er bare å følge med på bloggen for å vite hva den dialogen handler om.

Min gjendiktning

Vanskeligheten i gjendiktningen ligger i å få sistelinjen skikkelig. Det må være trykk på –andre i hverandre, og det er bare plass til en stavelse etterpå, Jeg har måttet omskrive for å få det til.

Like barn

En blomsterklokke
Fra jorden stakk ut
Var tidlig spiret
I nydelig skrud;
Da kom en bie
Og knasket blid.
De er vel laget
For hverandre, de.

ES2019

Bie, blomst, epletre
Bien og blomsten.

Forrige: Gefunden Neste: Wechsellied zum Tanze Alle: Goethe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s