Telefon

I dag skal vi reise på påskeferie. Alle sammen. Det gjorde vi også i 2015, vår lille familie, men den gang var det bare jeg som kom hjem. Det tok noen ufrivillige uker før resten gjorde det. Det var grusomme uker for meg. Og jeg skrev en rekke med dikt, som jeg alltid gjør, når følelsene er sterke. Deriblant dette, om telefonen og dagens digitale muligheter, og de enorme sjansene det er for likevel ikke få kontakt med dem man vil.

Telefon

I gamle dager hadde de en telefon
der man måtte sveive rundt og rundt
for å få nummeret slått
de hadde det godt.
Nå er det alt sammen digitalt
og kolossale muligheter
for at det hele
går galt
Jeg ringer og ringer og
ringer
til henne
Men kontakt får jeg aldri
det kan du glemme.
Nr. 3

ES2015

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s