Sonett 144, av William Shakespeare – Two loves I have of comfort and despair,

Det er lørdag morgen, og jeg har allerede et par timer jobbet med å ta igjen sommerens forsømte arbeid med Shakespeares sonetter. Sonettene 141, 142, 143 har nå fått et skall av en oversettelse, og et minstemål av hva en helt grei post skal inneholde, slik at jeg kan ta fatt på arbeidet med nummer 144, og la også den få et slikt minstemål av innhold som de andre postene har fått. Forhåpentligvis vil jeg få gjort litt mer med denne, som nå skal postes, mens enkelte av de andre foreløpig bare ligger som en kladd.

Denne sonetten skiller seg ut sammen med nummer 138 og de to siste med å være de eneste som ble publisert utenom samleutgaven av sonettene, den som kom ut i 1609. De finnes i den merkelige samlingen The passionate pilgrim (lenke til helt grei litteratur), utgitt i 1599, i Shakespeares navn, men med bare få av de 20 diktene sikkert skrevet av Shakespeare, og mange påviselig skrevet av andre. Utgiveren, William Jaggard, gjorde ganske sikkert det riktige da han gav samlingen ut i Shakespears navn, for med det blir både han og samlingen husket og diskutert, om ikke hadde den nok vært like forglemmelig som de andre poetene som opptrer. Jeg skriver dette litt spøkefullt, ingen vet hva Jaggard tenkte og mente da han skrev samlingen var av W. Shakespeare (by W. Shakespeare), men at han skrev det gjør at den omfattende Shakespeare-forskningen har noe å henge fingrene i. Også boken jeg bruker til å veilede meg gjennom tekstene, Oxford-utgaven redigert av Colin Burrow, har en omfattende diskusjon om hva denne samlingen er for noe, og de ulike teoriene om hvorfor den ble til og hvilke tekster som er av Shakespeare og av andre. Lignende diskusjoner står i lignende samleverk og encyclopedier om Shakespeare og hans verk. Og jeg, som bare er en helt grei blogger, må stadig innom verket jeg også, som nå, som her.

Den beste nettsiden om Shakespeares sonetter er den som før het The amazing website of Shakespeare sonetts, nå bare Shakespeare-sonnets. Den mer edruelige tittelen står mer i stil til kvaliteten på innleggene, alle sonettene har fått en omfattende omtale og en detaljert gjennomgang av linje for linje, de har vært til stor hjelp for meg siden jeg begynte å arbeide med sonettene, og særlig – selvfølgelig – siden jeg begynte å poste dem her på bloggen. Innlegget og omtalen av sonett 144 er spesielt omfattende,med lange forklaringer, beslektede dikt og tekster, og – selvfølgelig – originalversjonen både av 1609-utgaven og varianten som ble postet i The passionate pilgrim.

Two loues I haue, of Comfort and Despaire,
That like two Spirits, do suggest me still:
My better Angell, is a Man (right faire)
My worser spirite a Woman (colour’d ill.)
To win me soone to hell, my Female euill
Tempteth my better Angell from my side:
And would corrupt my Saint to be a Diuell,
Wooing his purity with her faire pride.
And whether that my Angell be turnde feend,
Suspect I may (yet not directly tell:)
For being both to me: both, to each friend,
I ghesse one Angell in anothers hell:
The truth I shall not know, but liue in dout,
Till my bad Angell fire my good one out.

Her, hos meg, er med den eldre skrivemåten, men ikke de eldre tegnene, det er omsatt til vårt moderne alfabet. Med litt arbeid og tilvenning vil man se at versjonen er svært lik den som senere blir postet i Quatro-utgaven, 1609.

Sonnet 144

Two loves I have of comfort and despair,
Which like two spirits do suggest me still:
The better angel is a man right fair,
The worser spirit a woman coloured ill.
To win me soon to hell, my female evil,
Tempteth my better angel from my side,
And would corrupt my saint to be a devil,
Wooing his purity with her foul pride.
And whether that my angel be turned fiend,
Suspect I may, yet not directly tell;
But being both from me, both to each friend,
I guess one angel in another’s hell:
Yet this shall I ne’er know, but live in doubt,
Till my bad angel fire my good one out.

Sonnet 144

To typer elsk har jeg av komfort og fortvilelse,
Som lik to ånder forfører meg ennå:
Den bedre engelen er en mann, lys og pen,
Den dårligere ånden en kvinne farget mørk.
Å vinne meg snart til Helvete, min kvinnelige onde,
Fristet min bedre engel fra min side,
Og ville korrumpere min helgen til å bli en djevel,
Lokkende hans renhet med hennes falske stolthet.
Og om min engel blir til en djevel,
Mistenke kan jeg, om enn ikke direkte si;
Men værende begge fra meg, begge til hver venn,
Jeg gjetter en engel i en annens Helvete:
Dog dette skal jeg aldri vite, men leve i tvil,
Til min dårlige engel jager min gode ut.

Kommentar til språket og oversettelsen

Jeg har mange ganger skrevet om vanskeligehtene med å oversette det engelske ordet love til norsk i poetiske tekster. Det engelske ordet er både verb og substantiv, det betegner både kjærlighet og elskov, det er stamme i ordet lover, elsker, og det er kort og poetisk. Norsk er ikke i nærheten av å ha noe tilsvarende. Ordet kjærlighet ødelegger rytmen i en sonett, og «elske» er ikke helt det samme. I denne sonetten er det ekstra vanskelig, siden ordet står i flertall, og i originalen har to betydninger: to typer kjærlighet og to elskere. Så jeg tvinger inn vendingen to typer elsk, og håper det blir forståelig. Suggest i linje to er nok brukt i betydningen forfører. Ordet fair i linje 3 er også ofte problematisk å oversette, på engelsk betyr det på Shakespeares tid både lys og pen, og mange andre ting, mens på norsk må man velge en enkelt av betydningene. Her er det spesielt problematisk, siden mannen – den bedre engelen – er lys, mens den verre, kvinnen, er mørk. I sonetten blir det uttrykt gjennnom det som nesten må kalles en eufemisme, coloured ill. Jeg skriver det direkte i min oversettelse, at kvinnen er mørkt, selv om det strengt tatt ikke er det som står.

Resten av oversettelsen er ikke gjort grundig.

Gloseliste

Glosene er slått opp på nettsiden Ordnett.no, det vil si i kunnskapsforlagets blå ordbøker.

woo 1. fri (til), oppvarte, gjøre kur til 2. strebe etter 3. (overført) fri til, innynde seg (hos), lokke
fiend 1. ond ånd, djevel, demon, satan 2. udyr, djevel 3. (om barn) djevelunge, plageånd
4 (hverdagslig) slave av en last, fanatiker, fantast, entusiast

Kommentar til sonetten

Dette var så langt som jeg kom i første omgang. Med tiden vil posten bli utfylt, og gjort ferdig.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s