Farvel uvaskede Russland (Прощай, немытая Россия), av Mikhail Lermontov

Det er et helt kort dikt jeg poster av Mikhail Lermontov denne gang. Jeg trenger et dikt det går raskt å gjøre seg ferdig med, for nå er jeg på etterskudd igjen.

Det er skrevet i 1841, mens Lermontov er i eksil, og det året han dør om sommeren. Så det er ektefølt, det som står der, et dikt som uttrykker dikterens sinnsstemning, mer enn hans kunstneriske ambisjoner, for å si det sånn. Førstelinjen er blitt en fast vending i Russland, og andrelinjen følger naturlig med.

 

Прощай, немытая Россия

Прощай, немытая Россия,
Страна рабов, страна господ,
И вы, мундиры голубые,
И ты, им преданный народ.

Быть может, за стеной Кавказа
Сокроюсь от твоих пашей,
От их всевидящего глаза,
От их всеслышащих ушей.

1841

 

Prosjtsjaj, nemytaja Rossija

Prosjtsjaj, nemytaja Rossija
Strana rabov, strana gospod,
I vy, mundiry golubye,
I ty, im predannyj narod.

Byt mozjet, za stenoj kavkaza
Sokroius ot tvoikh pasjej,
Ot ikh vsjevidjasjtsjevo glaza,
Ot ikh vsjeclysjasjtsjikh usjej.

1841

Farvel, uvaskede Russland

Farvel, uvaskede Russland,
Landet av treller, landet av herrer,
Og De, blå uniformer,
Og du, folket underkastet dem.

Det kan være, bak Kaukasus vegger
Jeg skjuler meg for dine pasjaer,
Fra deres altseende øye,
Fra deres althørende ører.

1841

Kommentar til språket og oversettelsen

Å oversette немытая (av мыть, mytj – vaske), med «uvaskede» tror jeg treffer ganske godt. Ordet er satt sammen på samme måte og inneholder omtrent de samme konnotasjonene som på norsk. På norsk er ordet for slaver det samme for folkeslaget og for slavearbeideren underlagt en herre. Det kommer av at mange av de romerske slavene var av slavisk opphav, etter krigene i øst-Europa og Balkan. På slavernes eget språk er det ikke slik, selvsagt, på russisk er ordet for slave(-arbeider) – раб (rab – slave) avledet av ordet for å arbeide – работать (rabotat – arbeide). For å unngå misforståelse, oversetter jeg heller рабов (rabov – av slaver) med vårt gamle ord trell. For øvrig står både ordet for treller/slaver og ordet for herrer (господ – av herrer) i genitiv flertall. Endelsen er ulik, fordi de to hankjønnsordene har ulikt bøyningsmønster.

I de to siste linjene i den første strofen er det skifte av hvem diktet henvender seg til, først herrene, så trellene. Herrene blir satt i flertall, med вы (vy – De/dere), og med de blå uniformer som bilde på hvem de er. Her er det pars pro toto, delen representerer helheten, plagget representerer mennesket. I dette ligger det også en redusering, disse viktige menneskene er ikke mer enn plaggene de går i. Trellene, folket (народ), blir satt i entall, med ты (ty – du). Her er det også forskjell i tiltaleform, fra høflige og respektfulle вы, fra grovt uhøflige og foraktfulle ты. Kanskje kan man også lese inn her at de høye herrer i uniformene sine blir sett på som distinkte individer, blå uniformer blir satt i flertall (мундиры голубые – mundiry golubye), mens folket blir sett på som en masse, med entallsordet народ (narod – folk). Ordet преданный er litt vanskelig, siden det kan bety både hengiven og forrådt, om det opptrer som selvstendig adjektiv eller som partisipp av verbet предать (predat – forråde, svike). Uansett er det til herrene i uniform folket er gitt, vist med dativ-flertallspronomenet им (im – til dem).

Veggene i Kaukasus (стеной Кавказа – stenoj kavkaza, stenoj i instrumental styrt av preposisjonen за (za – bak), kavkaza i genitiv siden det er deres vegger) er selvsagt fjellene der, og det er i dette området Lermontov er i eksil. Så følger et verb i første person presens, Сокроюсь, og пашей, ord jeg nå har lagt til i gloselisten. Når Lermontov bruker det tyrkiske ordet for general eller høy stilling, så ligger det nok kanskje i det litt forakt. Merk at øye står i entall og øre i flertall i de to siste linjene.

Gloseliste

мундиры – flertall -> мундир uniform

преданный I нрч от предать forråde, svike II прл hengiven

Сокроюсь – 1. pers, entall, gammel form, сокрыться -> скрыться <нсв скрываться> 1. (спрятаться) skjule seg, gjemme seg 2. (бежать) rømme, forsvinne ; stikke av  3. (стать невидимым) bli borte 4. от кого-л unngå noen [G oppmerksomhet], gå noen forbi

пашей -> паша pasja (embetstittel i det osmanske riket, brukt om de høyest rangerte i det militære og i det sivile, avledet av persisk padishah, snl).

Kommentar til diktet

Diktet er skrevet i 1841, det året Lermontov dør. Det er å tolke som et farveldikt, kanskje ikke direkte til dødsfallet, men til landsforvisningen han var i, og hvordan Russland hadde avvist ham. Også dette må jeg sjekke grundigere opp, for å være sikker på at jeg har forstått det og gjengir det riktig. Hva jeg er sikker på, er at dette er et svært berømt dikt med noen svært berømte linjer. De fortjener å bli behandlet skikkelig, noe de ennå ikke er.

Min gjendiktning

En kjapp gjendiktning kan jeg også spandere. Ennå er det på nødrimsstadiet, som man ser, og ikke så mye verdt.

Farvel, uvaskede Russland

Farvel, uvaskede Russland,
Landet av herrer, og av slave,
Og De, uniformer i blått,
Og du, det folk gitt dem i gave.

Det kan være, i Kaukasus nøye
Jeg meg i skjul for dine pasjaer rører,
Fra deres alletingssende øye
Fra deres alletingshørende ører.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s