Sonett 141, av William Shakespeare – In faith I do not love thee with mine eyes,

Ikke før jeg var ajour med sonettene og det meste annet på blogggen, så kom jeg noen måneder på etterskudd. Våren og sommeren er en vanskelig tid for denne type blogging, i alle fall for meg i mitt liv. Så jeg vil – forhåpentligvis – bruke høsten til å hente meg selv og bloggen inn igjen. Først vil postene bli postet litt halvferdige, så vil de bli forbedret. Akkurat nå er ikke sonettene til Shakespeare prioritert, så de vil lide litt nå noen uker.

Sonnet 141

In faith I do not love thee with mine eyes,
For they in thee a thousand errors note;
But ’tis my heart that loves what they despise,
Who, in despite of view, is pleased to dote.
Nor are mine ears with thy tongue’s tune delighted;
Nor tender feeling, to base touches prone,
Nor taste, nor smell, desire to be invited
To any sensual feast with thee alone:
But my five wits nor my five senses can
Dissuade one foolish heart from serving thee,
Who leaves unswayed the likeness of a man,
Thy proud heart’s slave and vassal wretch to be:
Only my plague thus far I count my gain,
That she that makes me sin awards me pain.

Kommentar med mer

Oversettelse, gjendiktning og kommentar til språk og innhold vil komme med tiden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s