Sonett 135, av William Shakespeare – Whoever hath her wish, thou hast thy Will,

Det er en veldig berømt sonett, denne nummer 135, men jeg har ikke tid til å jobbe med den nå.

 

Sonnet 135

Whoever hath her wish, thou hast thy Will,
And Will to boot, and Will in over-plus;
More than enough am I that vexed thee still,
To thy sweet will making addition thus.
Wilt thou, whose will is large and spacious,
Not once vouchsafe to hide my will in thine?
Shall will in others seem right gracious,
And in my will no fair acceptance shine?
The sea, all water, yet receives rain still,
And in abundance addeth to his store;
So thou, being rich in Will, add to thy Will
One will of mine, to make thy large will more.
Let no unkind, no fair beseechers kill;
Think all but one, and me in that one Will.

Kommentar til sonetten

Jeg har ikke fått laget noen nye kommentarer, og det vil kanskje ta tid før jeg får gjort det, så jeg legger inn noen gamle kommentarer jeg gjorde første gang jeg systematisk leste gjennom sonettene.

En morsom sonette som nærmest tøyser med alle betydningene ordet «will» kan ha i engelsk, særlig hvis han også tar med forkortelsen for William, og slangen for det mannlige og kvinnlige kjønnsorgan. Dermed får hver gang dette ordet blir brukt, og det blir virkelig brukt mye, både inne i verslinjene og til rim i nr 1, 11 og 14, hver gang ringende med mange forskjellige betydninger. De to første linjene setter standarden:

«Whoever hath her wish, thou hast thy Will,
And Will to boot, and Will in over-plus;»

Slik skal det fortsete. Linje 2 kan leses også metaspråklig, som en lek med ordet will, og uten noen mer betydning, men det kan også være hver sin forskjellige betydning av Will, eller den samme hele tiden, enten det er Will som i William, eller som i vilje, eller som i penis. Spesielt det siste gjør seg godt, siden sonetten står i sammenheng med eller i nærheten av flere andre hvor det nettopp er kvinnens bedrageri med poetens venn som er tema. Også 5-6 har en finfin dobbelbetydning, eller multippelbetydning:

«Wilt thou, whose will is large and spacious,
Not once vouchsafe to hide my will in thine?»

Her er det greit om will er kvinnens genetalia, «large and spacious», drar godt ned den storslåtte betydningen hvis «will» er hennes vilje, eller kanskje kan det være hennes lyst. Uansett passer det meget godt, når poeten vil gjemme sin «will», sin vilje eller sin penis, i hennes, vilje eller vagina.

Hver eneste linjesammensetning har slike mangfoldige muligheter med ordet «will.» Det er nærmest som variasjoner over et tema. Konklusjonen er:

«Let no unkind, no fair beseechers kill;
Think all but one, and me in that one Will.»

Disse notatene var ment for meg selv, og er ikke renskrevet eller endret nå som jeg legger dem ut, det har jeg ikke tid til.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s