På høyden

Dikt nummer 10 i Lyrikk14 var et dikt jeg ikke fikk helt til. Tanken jeg vil ha frem er større og viktigere enn ordene jeg ikke får den sagt i. Jeg kjenner på det intenst, den gang jeg skrev det, det første året som har gått siden, året jeg er i nå, her jeg sitter og skriver. Jeg føler jeg er på høyden av livet, at nå er det alt gjelder for meg, dette er resultatet. Mitt elskede barn er skjønt, og byr ennå ikke på problemer, alt er fest med henne. Min kone er skjønn, ung og trofast, og hun svikter meg ikke. Selv er jeg med god helse, har god økonomi, trygg jobb og trygg bolig. Alt er som det skal. Alt vil ikke vare. Jeg vil ta vare på denne tiden og disse øyeblikkene med alle midler jeg kan, nyte dem, men også med vissheten at andre tider vil komme, og minnene vil bli viktige å ha, rike og mektige. Jeg kunne gjerne tenke med å holde denne tiden fast, ikke la den gå videre, stanse her. Men det kan jeg ikke, annet enn i ord. Diktet under viser at jeg kan det ikke helt i ord heller.

På høyden

Så stopper jeg opp

Trykker på play

Ser livet rulle seg ut for meg

 

jeg er på høyden nå

har et barn

har en kone

har det bra

 

Jeg kan lese det på ny og på ny

 

Jeg kan sitte på terrassen

dagen lang

og se

på det.

 

Jeg kan tenke på det for alltid

 

 

føler jeg

livet

renner

ut

 

Nr. 10

 

ES2014

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s