Til I’m not here (1956)

I’m not there (1956) er en av Bob Dylans merkeligste sanger og ganske sikkert hans merkeligste tekst. Sangen finnes på den nye Bootleg series volum 8, men ble spilt inn i 1967 i seansen som fikk navnet The basement tapes, der Bob Dylan jammer sammen med The band nede i en kjeller i New York. De tok opp det de spilte inn, og det sirkulerte som ordinær bootleg før det ble gitt ut offisielt som et dobbeltalbum av Dylan, og nå igjen med andre sanger og andre versjoner på en offisiell bootleg. Sangen I’m not there er så vidt jeg vet ikke utgitt før, og svært sjelden spilt, det er en skjult skatt som nå er kommet frem. Teksten er ingenting, den blir antagelig laget mens den blir sunget, den virker helt improvisert, og den henger ikke sammen. Men effekten er overveldende, i hvert fall for meg, og jeg vet jeg ikke er alene om det. Det er noe inderlig over det, som om Bob Dylan har noe svært viktig han vil si, men så går det ikke an å skjønne hva det er. Hver setning gir god mening, men sammen blir det bare vas, og det er ens egne assosisasjoner og spekulasjoner som bestemmer hva mening man vil legge i det. Her går tankene også til tidlig R.E.M, der vokalist Michael Stipe heller ikke laget tekstene skikkelig, men bare sang et eller annet, og fikk mye bedre resultat enn da han senere forsøkte å skrive noe ordentlig.

Den utflyttede nordmannen Eyolf Østrem  skriver om sangen på nettsiden sin viet Dylans sanger. Det samme gjør Tim Lucas på sin VideoWatch blog (han har også klipt og limt inn flere som har skrevet om den). Sangen ble bare sunget denne ene gangen, da den ble spilt inn, og den ble aldri spilt inn på ny og aldri gjort ferdig. Årstallet i parentes, (1956), ble lagt inn i tittelen skrevet ned av Garth Hudson, han som skrev ned tittelen på alle sangene i The Basement tapes. Ingen vet hvorfor.

Da jeg var ung skoleelev og student pleide jeg å skrive ned dikt og rimerier til sanger jeg hørte på, mange av disse er postet her på bloggen i kategorien Gamle dikt, og sangen I’m not there (1956) setter i gang noe av det samme i meg. Jeg får et sterkt behov for å skrive ned og uttrykke det jeg føler eller tenker mens jeg hører sangen, jeg får noe jeg vil ha sagt, og det pleier å komme noe greit ut av det. Jeg tenkte å prøve igjen, denne torsdags morgenen, i det Bootleg series volum 10 kommer til akkurat den sangen, den begynner med sitt intense Well it’s all right, og det vanskelige å høre, før det tydelige in my neighborhood, og vi er i gang, jeg forsøker å skrive noen ord til den mens sangen går.

 

Jeg har et brev jeg så gjerne vil skrive

Et enormt behov

At jeg selv er i live

Og jeg tenker på henne så veggene skjelver

Og det betyr ingenting at jeg ikke har spist noe heller

Jeg må skrive det ned

Det er alt som teller

Og jeg må sende det frem

Med post eller mail

Eller sms

eller hva

Slik at når hun kommer hjem

fra jobb eller hva

så da

så da

så tar hun ikke feil

At her sitter én

og tenker på henne

Så sterkt

at hun må forstå det

før brevet er fremme

og før det kan være i hånden

og brenne og brenne

med ord som sier så inderlig klart

at få med deg dette

før du har svart.

ES2016

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s