En sommerqvel under syringen, av Henrik Wergeland

Det er kanskje for ambisiøst med et dikt hver søndag dette året, det blir jo ikke tid til å gjøre det skikkelig. Mange av diktene ble liggende opptil flere år før de ble gjort ferdige, noen er ennå ikke blitt det og atter noen vil kanskje aldri noensinne bli det. Men bloggen er levende, og smått om sen blir det flere og flere dikt som er presentert i helt greie poster.

Dette diktet heter En sommerkveld under syringen, jeg er ganske sikker på at syring er treet, syringa vulgaris, eller syrin, på norsk. Det er et tre vi selv har hatt i hagen, den blomstrer noe voldsomt om sommeren, og greinene skyter levende ut i alle retninger. Nå er imidlertid vårt tre kuttet ned, det er tidlig februar, og ingen sommerkveld på mange måneders avstand.

Foreløpig skriver jeg litt om form og innhold i diktt, men går ikke tungt inn i å finne ut av alle detaljene. Målet er å få en presentabel og lesverdig post, om enn den ikke ennå er ferdig gjennomarbeidet.

En sommerqvel under syringen

Kom Kjærlighed, kom imorgen igjen,
kom med dit Taare-
blus, med dets Røg af hvirvlende Klage,
kom til din Ven!

Da Tusmørket faldt, en Geist mig iskjul
hvisked: “til Vinen
trænger du, liig til Regnskyen den Asp, som
staaer der saa guul.”

Den Viismand Fornuft sig kaldte: hans Had
følger dig, Elskov.
Fly, min Veninde! Ranken har mørkgrøn
Galde for Graad.

Et Bægerblus svang han: meer jeg ei saae
Elskov, din Stjerne.
Snart jeg i disse kjølige Skygger
syngende laae.

Her skal af Hendes Blik ei min Sjel
tumles, som Hingsten
under en Kvindes silkeblaae Tøiler,
væltende Sved.

Paa Druernes Morgenbølger min Sorg
glider som Svanen:
dybt se den dukker, stiger som Dagens
straalende Ørn!

Skjøndt Aftenens Stjerne jeg skimter der, liig
Vennens Farvel, der
sittrer i Øiet . . Tys, en Ligusters
Suk fløi forbi.

Min Fryd under Ranken rasler, min Kind
er ei Cypressens
duggede Blad, min Tanke er heed som
Ørkenens Vind.

Den henover Sorgen farer, liig Siv
svider den Sorgen,
hvirvler dens Støv i Glemselens døde
staaende Søe.

Flyd, Viin, som bølgende Viinhøje
i en rød Horizont!
Flyd, Sang, som en Flod under Høiene!

Farvel da min Dag: jeg elsker en Nat:
Nat, som min Fryd med
funklende Øine seer: blot jeg seer i
Stjernen ei Graad.

Syringen med Viinkalk-blomsterne staaer
her som en Svend, mens
jeg nu en Purpurkaabe af Viin om
Kummeren slaaer.

En Abild med Honningblomster-fad er
mig som en Terne.
Længe i Vinen Aftenens Stjerner
kige—Eja!

Lad Morg’nen sit Kobberskjold høit i Øst
række, og Dag, som
rødvinget Fugl, slaae syngende høit mod
Himmelens Hvælv!

Lad komme en Dag, som Eivind, der høit
sagde: “nu, Konge,
Tid ei at drikke!”—Seilet paa Hav og
Skjolde han saae —

Da Sukke vil komme, Skibene liig
sorte i Taagen.
Adelsteen liig, jeg seirer med Pilen
dybt i mit Bryst. —

Jeg derfor Natten maa elske, som
kaster til med sit Muld
hver Rynkegrav, hulet for Taarerne,
som falde ned der, som hvide
Dødningehoveder.

Se, mens jeg sværmer om Natten, maa
Sorgen, iiskold som Kalk,
vaage i min tomme Seng.
—Lædsk den blot med lidt Graad, saa har du
Elskov for Sorg; thi større Forskjel
er der ei mellem de Tvende vel!

1837

Språk, form og innhold

Diktet har 18 strofer med varierende lengde. De 16 første har fire linjer, med daktylisk takt (tung-lett-lett) og 4 + 2 + 4 + 2 trykktunge stavelser i linjene. Første og siste linje har trykktung utgang, altså trykk på siste stavelse, mens de to linjene i midten har trykklett. Den daktyliske versefoten er ikke helt konsekvent, som vi kan se i første strofe, der jeg har markert trykksterke stavelser med fet skrift.

Kom Kjærlighed, kom imorgen igjen,
kom med dit Taare-
blus, med dets Røg af hvirvlende Klage,
kom til din Ven!

For å vise variasjonen i taktmønsteret tar jeg med også den siste av disse strofene:

Da Sukke vil komme, Skibene liig
sorte i Taagen.
Adelsteen liig, jeg seirer med Pilen
dybt i mit Bryst. —

Vi ser at en trykktung stavelse stort sett er fulgt av to trykklette her også. Begge disse strofene har en opptakt, med en trykklett stavelse i første linje. Vi ser også at siste strofe som den første har trykktunge stavelser i første og fjerde linje, trykklett i andre og tredje.

Den femtende strofen bryter helt med dette.

Jeg derfor Natten maa elske, som
kaster til med sit Muld
hver Rynkegrav, hulet for Taarerne,
som falde ned der, som hvide
Dødningehoveder.

Hver av de fire første linjene har nå tre trykktunge stavelser, og det er lagt til en ekstra linje 5 med to. Linjene 1, 3 og 5 slutter nå med to trykklette stavelser, mens linje 2 som før hadde trykklett utgang, nå slutter trykktung. Den rytmen man har vennet seg til å lese diktet i de første 14 strofene, lar seg ikke lenger passe inn i ordene, og man må på en helt annen måte kave seg gjennom.

Se, mens jeg sværmer om Natten, maa
Sorgen, iiskold som Kalk,
vaage i min tomme Seng.
Lædsk den blot med lidt Graad, saa har du
Elskov for Sorg; thi større Forskjel
er der ei mellem de Tvende vel!

De gamle grekerne skilte mellom lange og korte stavelser, og ikke mellom trykklette og trykktunge. Så de grammatiske begrepene de tenkte ut passer ikke helt for våre germanske språk. Særlig i denne siste strofen er det nesten så man skulle hatt behov for å markere mer og mindre trykksterke stavelser, og stavelser der lengden på dem er det som egentlig utgjør trykket. Det gjelder i iiskold som kalk, det kan vanskelig sies å være noe galt i å legge trykket på -kold også der, men i-en er lang, så jeg gir den fet skrift. Litt av det samme gjelder for det siste ordet maa, i linje 1. I fjerde linje er vel hele kombinasjonen den blodt med lidt nokså trykklett, og det finnes vel kanskje ikke noen god grunn til å fremheve akkurat ordet blodt der.

Men nå er jeg inne på detaljer som har interesse for få. I hvert fall har vi nå  4 + 3 + 3 + 4 trykksterke stavelser i de fire første linjene, alle linjene har trykksterk utgang, vil jeg si, og ingen av linjene har rim. Det har imidlertid de to aller siste linjene (Forskjel – vel). Det eneste rimet i diktet, er det det avslutter med.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s