Jag tror på den ensamma människan, av Gunnar Ekelöf

I dag blir det et gjensyn med det som nok er Nordens største dikter, svenskenes Gunnar Ekelöf. Det er merkelig han ikke er lest mer på norsk, så nær våre to språk er med hverandre, og så mye bedre han er i den måten han skriver på enn noen vi i Norge kan sette opp. Han er en modernist som kjører løpet på 1900-tallet, med følelse og filosofi, med undring over livet og evigheten, med humor, lek og alvor. Det er ingen som skriver så fyldig i Norge. Våre modernister på 1900-tallet mangler følelsene, eller så mangler de leken, eller så får de ikke riktig til undringen. Det er ikke den rikdommen, og det er ikke i nærheten. Gunnar Ekelöf skulle vært en popstjerne, han skriver det vi i dag vil kalle kult, dikt som sier noe om livet, og det å være menneske.

Tidligere har jeg postet En verkelighet (drömd) og En värld er varje människa, fantastiske dikt, hans beste, i dag er det et nytt i samme stil: Jag tror på den ensamme människan. Igjen er Ekelöf den nysgjerrige, engasjerende, ivrige, den som liksom bare sitter der og snakker med deg, sender ut setning på setning, linje på linje, liksom uten tanke for at det er dikt han skriver, og så blir det dikt akkurat som det skal være likevel.

Jag tror på den ensamme människan

Jag tror på den ensamma människan
på henne som vandrar ensam
som inte hundlikt löper till sin vittring,
som inte varglikt flyr för människovittring:
På en gång människa och anti-människa.

Hur nå gemenskap?
Fly den övre och yttre vägen:
Det som är boskap i andra är boskap också i dig.
Gå den undre och inre vägen:
Det som är botten i dig är botten också i andra.
Svårt att vänja sig vid sig själv.
Svårt att vänja sig av med sig själv.

Den som gör det skall ändå aldrig bli övergiven.
Den som gör det skall ändå alltid förbli solidarisk.
Det opraktiska är det enda praktiska
i längden.

Fra Färjesang, 1941

Språk og ordforklaringer

Jeg oversetter ikke svenske dikt, men noen ord kan kanskje bli forklart.

Vittring forvitring, nedbrytning, människovittring blir altså nedbryting av mennesket, eller forvitring av menneskeligheten, kanskje

varglikt varg er ulv, altså likt som en varg, eller «likt som en ulv». Jeg skal ikke sette opp noen fasit for hvorfor Ekelöf skriver man løper til sin forvitring som en hund, eller som en ulv, men det kan ha å gjøre med at dette er dyr som løper i flokk, eller at en hund tradisjonelt er et skjellsord for noen som ikke eier skam og som vel kan løpe ganske dumt mange ganger.

gemenskap fellesskap

vänja sig vende seg

Kommentar til diktet

Et virkemiddel som går igjen i diktet er å sette to motsetninger opp mot hverandre, tingen og anti-tingen. Og begge deler på en gang.  Her er man på en gang menneske og anti-menneske, fordi det upraktiske er det eneste praktiske – i lengden. Merk også hvordan avslutningen med «i lengden» som egen linje helt til slutt betyr at dette kan gjelde for det praktiske og upraktiske, som det åpenbart gjør, og også for hele diktet. Den siste linjen er også den korteste, og bryter helt med rytmen, noe som gjør at den stikker seg ut. Jeg leser den litt humoristisk, en del av Ekelöfs karakteristiske lek, det er ingenting som er helt alvorlig for ham, ordene hans kan ikke forandre så mye, og det vet han godt. Han tenker også svært mye over livet og hvilke ord som kan brukes til å karakterisere livet, og føler seg vel litt ensom i akkurat det. Så det ligger vel også en slags selvbekreftelse i troen på det ensomme mennesket, at det går an å holde ut i alle motsetningene og uforståelighetene og de underlige livsbetingelsene vi er født inn i, at det er den som bruker tid på å vandre inn i dette som det kan være noe med. Kanskje gir de med dette også slipp på litt av sin menneskelighet, siden vi helst er sosiale vesener som ikke vil gjøre oss vanskelige å være sammen med, men man blir kanskje også enda mer menneskelig siden man virkelig forstår hva det vil si å være menneske, hva liv det er vi lever.

I forordet til Dikt i utvalg, gitt ut på Cappelen forlag i 1965, står det at han «med rette kan karakteriseres som en av de mest eksklusive modernister og en av de mest tradisjonsbundne i moderne svensk lyrikk». Jeg er enig i at dette er treffende. I løpet av april i år skal vi møte flere av hans dikt, og se om det går an å forklare og vise dette bedre.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s