Tre i speilet

Dette er dikt nummer 2 i samlingen Familielykke. Det er skrevet i det store og hele på tur med Irina i vogna, oppe i de små fjellstubbene på Ganddal, de nye byggefeltene på og bak Bogafjell, der gikk jeg og oversatte dikt av Lermontov i hodet, og kom opp med dette om familielykken vår, og hvordan jeg er med i den, men likevel aldri helt kan fatte den. Jeg skrev den først ned på mobiltelefonen, så jeg ikke skulle glemme det når jeg sluttet å tenke på det. Det er skrevet i februar 2016, omtrent samtidig som det blir postet.

 

Tre i speilet

 

Det hender vi står tre foran speilet

Min kone, min datter og jeg.

*

*

Jeg står der også.

Skjegg, voksen mann.

 

Jeg skjønner ikke det liv som er gitt meg

At en lykke som dette går an.

 

Fremmed for meg selv

Jeg står der allikevel.

Fast som fjell.

Med et hemmelig smil

Som viser min lykke

og voldsomme, aldri hvilende

tvil.

 

Det er oss tre.

Jeg også, er med.

 

Nr. 2

ES2016

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s