Sonett 124, av William Shakespeare – If my dear love were but the child of state

Forrige sonett: 123 (No, Time, thou shalt not boast that I do change)

Med denne posten blir sonettene til William Shakespeare ajour her på bloggen. Datoen den blir skrevet er 22. april 2017, i den måneden postet jeg sonett nummer 140, og at jeg nå er ajour betyr at alle sonettene fra 1 til 140 nå ligger ute. Fra mai av vil jeg poste nummer 141, og holde meg ajour, og bruke den ekstra tiden til å gjøre ferdig de mange, mange sonettpostene som ikke er gjort skikkelig. Årsaken til at jeg kom slik på etterskudd, var at i årene 2014 og 2015, så arbeidet jeg praktisk talt ikke med denne bloggen, og også i årene før det hendte det postene med sonetter ble tatt lett på, eller ignorert. De jeg har jobbet med i 2016 og 2017, har stort sett vært gjort samvittighetsfullt og omfattende, mer omfattende enn det har vært tid til, så det hender det er uferdige poster herfra også. Nå fremover vil tiden gå med til å gjøre dem alle respektable, og så får jeg se hvor langt jeg kommer med det, før andre oppgaver i livet overtar.

Sonett 124 hører tett sammen med sonettene 123, 125 og 126. Det er de siste sonettene tilegnet den skjønne ungdom, og de forsøker å avrunde hva som hittil er skrevet. Erfaringsmessig vet jeg oversettelsen og kommentarene til den vil ta lengst tid, så jeg går rett på dem. Som vanlig har jeg tid til dette lørdags morgen, når familien våkner er arbeidet slutt. Så jeg får se hvor langt jeg kommer.

Sonnet 124

If my dear love were but the child of state,
It might for Fortune’s bastard be unfathered,
As subject to Time’s love or to Time’s hate,
Weeds among weeds, or flowers with flowers gathered.
No, it was builded far from accident;
It suffers not in smiling pomp, nor falls
Under the blow of thralled discontent,
Whereto th’ inviting time our fashion calls:
It fears not policy, that heretic,
Which works on leases of short-number’d hours,
But all alone stands hugely politic,
That it nor grows with heat, nor drowns with showers.
To this I witness call the fools of time,
Which die for goodness, who have lived for crime.

Min oversettelse

Sonett 124

Hvis min kjærlighet ikke var annet enn en tilstand,
Kunne den for Fortunas uekte barn være farløs,
Som undersått til Tidens kjærlighet eller Tidens hat,
Ugress blant ugress, eller blomster samlet med blomster.
Nei, den var bygget langt fra et tilfelle;
Den lider ikke under smilende pomp, eller faller
Under slaget til trellet misnøye,
Hvortil den inviterende tiden vår mote tilkaller:
Den frykter ikke politikk, den kjetteren,
Som arbeider på leie til kortenumrede timer,
Men helt alene står veldig politisk,
Som det verken vokser med hete, eller drukner med regn.
Til dette jeg kaller til vitne idiotene i tiden,
Som dør for godhet, og har levd for kriminalitet.

Kommentar til språket og oversettelsen

Denne er under arbeid. Det er lett å se hvor langt jeg er kommet.

Dear love henvender seg til kjærligheten selv, altså ikke den elskede, men det å elske, eller det å elske den man elsker. Derfor er «dyrebar kjærlighet» en tro oversettelse, om enn det ville gitt meg seks stavelser der Shakespeare har to. Med child of state menes omtrent «barn av en tilstand», men sjekk gloselisten for andre betydninger det engelske ordet state har, for eksempel status, rang og verdighet, blant annet, så det er litt mer enn bare «tilstand» det betyr. Første linje fullt oversatt ville blitt lange: «Om min dyrebare kjærlighet ikke var annet enn barn av en tilstand». Så jeg omskriver og kutter litt, for å frem hovedmeningen i en kortere linje. Fortuna (Fortune) er den romerske lykke- og skjebnegudinnen. Fortune’s bastard (Fortunas bastard) er hennes uekte barn. At det er farløst eller «uten far» (unfathered) betyr at det er uten opphav. Et uekte barn uten navngitt far har heller ingen legitimitet. Så en kjærlighet av den sorten vil være offer for lykkens skiftinger, mens kjærligheten poeten har til sin elskede er fast og varig. Det er et hovedpoeng som blir gjentatt igjen og igjen nedover sonetten. Pronomenet it(det) blir gjentatt fem ganger, hver gang viser det til dear love (dyrebar kjærlighet) i første linje, hver gang er poenget at denne er fast og trygg, mens alt annet skifter og oppstår og forsvinner. Man kan nok også lese Fortune’s bastard (Fortunas uekte barn) som at hun har hatt seg med noen, men så forkastet dem igjen. Det er altså ikke noe varig med henne. Lykken man føler med en eventuell slik kjærlighet, vil gå forbi, mens den dyrebare kjærligheten sonettskriveren føler, vil være varig. Dette blir understreket i linje 3, der det farløse barnet til fru Fortuna vil være undersått (subject) til Tidens kjærlighet og hat (Time’s love or to Time’s hate). Igjen er det altså Tiden og Lykken som skifter, og ikke er noe fast, og ikke noe man har kontroll over selv. I linje 4 går det i at man vil være ugress blant ugress, blomster blant blomster, altså ikke skille seg ut. Går det bra, så vil man være som andre der det går bra, går det dårlig, vil man være blant andre det går dårlig med.

Ordet builded, eller built, ble brukt også i den forrige sonetten: Thy pyramids built up with newer might (Dine pyramider bygget opp med nyere velde), og det ringer vel igjen her når poetens kjærlighet (igjen it for dear love) var bygget ikke på noe tilfelle, eller tilfeldighet (accident). Den latinske betydningen av accidere er «det som faller ut», så her er det kanskje også noe, kjærligheten er bygget langt fra noe som vil falle. Linje 5 begynner med ordet no (nei), slik sonett 123 har nei i første linje og 125 i den niende, altså nektelsesordet innleder hver av de tre kvartettene i de tre siste sonettene før 126, som nesten kan regnes som en slags epilog. Det gir veldig god mening å starte linje 5 med nei, siden den andre kvartetten i sonetten går i mot det ustadige som er etablert i den første. Poetens kjærlighet er ikke slik. Kanskje er det rart å oversette engelske pomp med norske pomp, hos oss bruker man det vel knapt uten i sammensetningen «pomp og prakt». I gloselisten er satt opp andre alternativ jeg kunne brukt. Oxford-utgaven av sonettene problematiserer vendingen it suffers not, som om det var en lidelse å være under smilende glans og prakt (smiling pomp). For meg gir det imidlertid god mening, jeg har ingen problemer med at man kan lide ved å ha det for bra, når det bra ikke er ekte, og når det før eller siden vil ta slutt. Jeg reagerte ikke på denne linjen før jeg så den problematisert, og problemet i følge Oxford er at den melankolien som her ligger som en understrøm, ikke er fullt ut innarbeidet i hovedargumentet (provide a melancholy undertow which is not fully worked into the main argument). Vi må nok kanskje ta med at smilende pomp, smiling pomp, kanskje er litt overflatisk, smil er uttrykk for noe som ikke trenger være ekte, kanskje noe i slekt med de smilende vennene du får rundt deg i tider med suksess, men som vil forsvinne når suksessen forsvinner. Denne syvende linjen begynner også setningen som blir fullført i linje 8, der det heter at den (dear love – dyrebare kjærligheten) heller ikke falls/ Under the blow of thralled discontent, (faller/ under slaget av trellet misnøye). At misnøyen er trellet (thralled), betyr at den er under herredømmet til noen, underlagt de samme kreftene som står for the smiling pomp og Time’s love og Time’s hate. Den er ikke sin egen herre. Linje 8 er litt uklar, whereto (hvortil) må høre sammen med disconent (misnøye) i linjen over, så det er til misnøyen resten av linjen leder til. Men om det er the inviting time som our fashion calls, eller motsatt, er ikke så godt å si. Om det er moten som tilkaller tiden, eller (den inviterende) tiden som tilkaller moten, det er umulig å avgjøre. I alle fall er det skiftende tid og mote som leder til misnøye (discontent).

Heretic er ikke bare kjetter, så hele linje 9 er litt vanskeligere enn jeg gjengir den som. Men jeg har her og nå ikke tid og anledning til å rette det opp. Arbeidet må avsluttes, for nå.

I konklusjonen gjør bruk av relative pronomen which og who, Which die for goodness, who have lived for crime..

Gloseliste

Glosene er slått opp på ordnett.no, der de bruker kunnskapsforlagets blå ordbok og Oxford Dictionary of English Language.

state 1. tilstand, forfatning, stand, skikk, stilling, situasjon 2. (vitenskap) stadium, form 3. stat, delstat 4. stand, stilling, status, rang, verdighet 5. prakt, galla, stas

bastard 1. (slang, nedsettende, også spøkefullt) drittsekk, jævel 2. (zoologi, botanikk) hybrid, bastard 3. (slang, om sak, handling e.l.) faenskap, dritt 4. (arkaisk) uekte barn, barn født utenfor ekteskap, bastard

subject 1. statsborger, undersått 2. emne, tema, sak 3. (skole) fag 4. (kunst, musikk eller litteratur) motiv 5. (grammatikk, psykologi eller filosofi) subjekt 6. (medisin) pasient 7. (også subject for experiment) forsøksobjekt, forsøksperson 8. (også subject for dissection) lik (til disseksjon)
weeds 1. ugressplante 2. (overført) ugress, uønskede elementer 3. (slang) marihuana(sigarett), gress 4. (poetisk) urt, vekst, plante 5. (også seaweed) tang 6. (hverdagslig, om hest) beinrangel 7. (hverdagslig, gammeldags) spinkel person, svekling, spjæling 8. (slang, gammeldags) sigar, sigarett
pomp 1. prakt, glans 2. jåleri, fjas 3. (i flertall) noe som er pompøst, tom prakt 4. (gammeldags) festopptog
thralled -> thrall 1. gjøre til trell, holde i trelldom 2. gjøre til slave, slavebinde 3. (overført) tryllebinde, trollbinde

policy 1. klokskap, kløkt, skarpsindighet 2. handling basert på klokhet, klok politikk 3. politikk, policy, linje, holdning, kurs 4. (gammeldags) statskunst, statskløkt 5. (skotsk, i flertall) parkanlegg, slottspark
heretic kjetter
lease 1. leie, forpaktning, forpaktningsforhold, feste, bygsling 2. leiekontrakt, leieavtale, bygselbrev 3. leieperiode, leietid 4. (overført) frist

Kommentar til sonetten

Kommer…

Min gjendiktning

Denne sonetten er notorisk vanskelig å gjendikte, men jeg gjør et forsøk. Femfotede jamber er praktisk talt umulig å få inn. Jeg stjeler et ord fra nynorsk, kjærleik, for å få det til sånn noenlunde. Og så ser jeg at jeg i denne og andre gjendiktninger har en tendens til å dele opp de ti stavelsene opp i to grupper på fem, noe som i en korrekt femfotet jambe selvsagt ikke hører hjemme. Heller ikke i originalen er jamben helt konsekvent gjennomført. Bare de to første kvartettene er gjort  ferdig, slik det også er med den generelle oversettelsen. Og ingenting er det vel helt grunn til å være fornøyd med, ennå.

Sonett 124

Var min dyre kjærleik min stillings barn,
Var den en farløs Fortunas bastard,
Lagt under for Tidens kærleik og hat,
Ugress blant ugress, blomst med blomst så klar.
Nei, den var bygget langt fra slumpens hell;
Den lider ei i smil og glans, ei fall
Under slaget til sånn misnøyet trell,
Hvortil vår Tid vil ha vår mote kall:
Den frykter ikke politikk, den kjetteren,
Som arbeider på leie til kortenumrede timer,
Men helt alene står veldig politisk,
Som det verken vokser med hete, eller drukner med regn.
Til dette jeg kaller til vitne idiotene i tiden,
Som dør for godhet, og har levd for kriminalitet.

Neste sonett: 125 (Were’t aught to me I bore the canopy)

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s