Gamle dikt: Jeg tente et stearinlys, og tenkte på det

Sistesetningene er beholdningen i dette diktet skrevet til musikk av Leonard Cohen. Kjennere av ham vil kjenne igjen motiver og tekstlinjer, måte å skrive på, I lit a thin green candle, adjektivene skiller mesteren og amatøren akkurat her, som også rytmen og klangen i ordene gjør det. Men i dette diktet, skrevet desember 1997, da jeg er på vei fra «gamle dikt», som jeg kaller det, til resten av diktene, med start fra 2003, der er det ting jeg kan stå for også i dag, som ikke bare er morsomt. Særlig er det altså sistelinjene, som er skikkelige, og tanken bak oppbygningen, selv om den er ubevisst, og ikke gjort skikkelig, ikke gjort ferdig. Rytmebruddet i «Du kunne fly» blir slått dumt og feil ned igjen, for eksempel, i det platte «du var så fornøyd og virket så blid», og den tilfeldige rytmen som er litt derfra. Det er fra ungdomstiden. Avslutningen, den liker jeg helt skikkelig.

*

Jeg tente et stearinlys, og tenkte på deg

Du fyller hele mitt rom

Du kunne fly

Du var så fornøyd og virket så blid

Jeg så dette her så helt tydelig

Du fylte hele mitt rom og hele mitt sinn

Du fylte hele virkeligheten min

Jeg så på stearinlyset som jeg hadde tent

Og tenkte på deg, som om du var hendt

*

ES1997

Rett ved siden av diktet har jeg – uten sammenheng for øvrig – skrevet et flott og ganske ukjent sitat fra Lev Tolstoj, Anna Karenina, bind 2, s. 265:

Denne oppfyllelsen viste han den evige feil folk gjør når de forestiller seg lykken som oppfyllelse av ønsker.

Det er helt skikkelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s