I dag er det ett år siden vår første datter, Irina ble født. Det var en torsdag, vi var uvant med dette her, men vi reiste inn til sykehuset og fødte barnet i løpet av en time. Det var en helt enorm opplevelse, og jeg har bare seilt videre i den siden. Dette er dikt nummer 9 i samlingen jeg har skrevet til barnet. Som de fleste andre diktene i samlingen handler det om at nå er alt forandret, det er større rikdom i verden og livene våre, alt vi gjør har fått mer mening, det er en større glede i alt, og den gleden – er henne.
Til henne
Alt jeg gjør
det jeg gjør jeg for henne
når jeg vanner blomster
er det hun som blomstrer
Jeg våkner hver dag
og er glad for du lever
noen ganger våkner jeg
ekstra om natten
Selv ugresset blir vakrere når du finnes
Selv vanlige setninger skinner
Jeg kan skrive og gjøre hva jeg vil
Det blir gull og lykke fordi du
er til.
Nr. 9
ES2015-16 (skrevet ferdig 28. februar, 2016)
Helt grei poesi 