Gamle dikt: Jeg prøver å holde ut, men det er umulig

Høsten 1997 var kanskje den lykkeligste i unge Esalens liv, studenten, aktiv i studentforeninger, aktiv i alt som var fest og moro, forelsket og sprengfull av glød. Sporene han – eller jeg, det var jo jeg som var ham, på den tiden – har etterlatt seg i form av ord, går ut av seg selv for å uttrykke voldsomheten i gleden, lykken og forelskelsen i livet sitt han – eller jeg – føler, eller følte. Noen av ordene er satt inn i dikt, klassiske for denne karen, som jeg var, seks linjer, to og to rimer, ofte med en morsom slutt, som dette.

Jeg prøver å holde ut, men det er umulig

Jeg gjør alt jeg kan, men som jeg sa, umulig

Ikke at du er så overveldig bra

Du er ikke nødvendigvis den jeg vil ha

Men du er den jeg tenker på nå

Derfor blir det så vanskelig å holde ut nå.

ES1997

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s