Gamle dikt: Jeg har vinduet åpent i kveld…

23 år gamle ESalen glemte blyantposen sin hjemme på Ganddal da han reiste opp til Bergen igjen for å studere videre etter sommeren 1997. Det gjorde at han ikke kunne skrive så mange dikt, han måtte jo ha den riktige blyanten. Det eneste diktet som er bevart – og skrevet – er et til sangen End of the family line, av Morrisey, et dikt så flatt til det samme som den sangen sier originalt og bedre, at jeg rett og slett lar være å poste det. I stedet poster jeg enda et dikt fra juni, det året, et dikt av typen jeg senere skulle skrive.

 

*

Jeg har vinduet åpent i kveld

Det jeg husker så godt, det husker du vel?

Jeg har telefon rett utenfor her

Det jeg husker så godt er hvordan du er

Jeg har ringeklokke på min dør

Og jeg er i slikt humør

At du må gjerne ringe på

Fluksens vil jeg gå

Og lukke opp

Topp

Jeg har både vindu og dør åpne i kveld.

ES1997

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s