Sonett 119, av William Shakespeare – What potions have I drunk of Siren tears

Alle sonettene jeg postet i 2015 postet jeg i ettertid. For leseren skal det ikke ha noe å si, men for meg er det spesielt å sitte i mørket februar 2017 og poste til sommermåneden juli 2015. Fra 2016 og utover er sonettene postet korrekt, om enn ikke alle er like gjennomarbeidet, og hver gang jeg går i gang med en ny sonett er jeg ikke sikker på om jeg rekker å gjøre den ferdig, før hverdagens plikter kaller.

Denne sonetten fortsetter med temaet fra 118 og den foregående 117, der poeten forsøker å gjøre rede for hvordan han – når han har lovet sånn evig troskap i den berømte nummer 116, – likevel kan ha hatt eller ønsket andre elskere. Som i 118 er det beskrevet med en sykdom, men her i 119 er det mer overlesset og overveldende, her er det mange bilder og sammenligninger som konkurrerer om plassen og oppmerksomheten i et kaos, mens 118 holder seg strengt til bildet om at poeten forsøker en medisin mot en sykdom han ikke har (en sykdom han frykter, det å miste den elskede), og med det blir virkelig syk (sjalu, og for en stund uten den han virkelig elsker). Kaoset av bilder her i 119 gir på en måte mening, i og med at det er et kaos av følelser som blir skildret, og en sykdom vanvidd (madding fever). Da ramler det sammen bilder av Odyssevs reiser, alkymi, vanvittig feber, ødelagt og nybygget kjærlighet, en form for renselse, og en god del annet også, i det som som vanlig bare er 14 linjer.

Sonnet 119

What potions have I drunk of Siren tears,
Distilled from limbecks foul as hell within,
Applying fears to hopes, and hopes to fears,
Still losing when I saw myself to win!
What wretched errors hath my heart committed,
Whilst it hath thought itself so blessed never!
How have mine eyes out of their spheres been fitted,
In the distraction of this madding fever!
O benefit of ill! now I find true
That better is by evil still made better;
And ruined love, when it is built anew,
Grows fairer than at first, more strong, far greater.
So I return rebuked to my content,
And gain by ills thrice more than I have spent.

Min overettelse

Sonett 119

Hvilke dråper har jeg drukket av Sirenens tårer,
Destillert fra kolber med store feil inni,
Setter frykt til håp, og håp til frykt,
Taper fremdeles når jeg så meg vinne!
Hvilke elendige feil har mitt hjerte begått,
Mens det har tenkt seg selv så velsinget aldri!
Hvordan har mine øyne ut av deres sfærer passet inn,
I distraksjonen av denne feberen som gjør meg gal!
O fordel av sykdom! nå finner jeg det sant
At bedre er av det onde ennå gjort bedre;
Og ruinert kjærlighet, når den er bygd på ny,
Vokser finere enn først, sterkere, mer fremragende.
Så jeg vender tilbake utskjelt i min tilfredshet,
Og tjener med å ha gjort dårlig tre ganger mer enn jeg brukte.

Kommentar til språket og oversettelsen

Potion er en drikk eller dose, gjerne medisin eller gift, eller et «brygg», en «blanding» eller en «mikstur». Kanskje er det et ord folk har bedre følelse for på engelsk, enn oversatt til norsk? Magic potion blir vanligvis oversatt med «magisk drikk», men med potion assosierer man kanskje med «magic», også når det står alene, mens en norsk drikk jo bare er noe som kan drikkes. Hos Shakespeare er potion ofte assosiert med poison – «gift» -, et ord som på engelsk også ligner. Det er ikke så lett å få dette over til norsk. Sirenene er delvis fugler, delvis kvinner, og man finner dem i Odysseen bok 12, vers 165 til 200, der de forsøker å lokke Odyssevs bort fra båten og reisen sin, med sin sang. Her skriver Oxford-utgaven at bildet trolig er brukt fordi elskeres tårer har brakt poeten bort fra hans venn. Samme bok er god hjelp i å forklare limbeck, et ord som ikke gir treff i ordboken, og som Wictionary skriver er obsoloete, men som ble brukt en del i Shakespeares samtid, også i det bildet Shakespeare bruker, som et apparat til å destillere tårer. Her blir det oppgitt Thomas Lodge, Phyllis, fra 1593, og Barnabe Barnes, Parthenophil and Parthenophe, der sammenligningen til og med går til Sirenene. Det er alltid et spørsmål hvordan man skal oversette passasjer med banneord, foul as hell within, det er ikke opplagt hvordan man skal få med banneordet på norsk, så jeg utelater det i min versjon. «Store feil inni» er mildere, så helt god er oversettelsen ikke. Applying fears to hopes er heller ikke helt enkel, med applying i en form av verbet vi sjelden bruker på norsk. Både denne linjen og den neste må jeg omskrive litt, for å forsøke å få det naturlig på norsk.  Det skal være medisinsk, man prøver å helbrede en sykdom med en annen, og forsøket på å stokke om på rekkefølgen (håp til frykt, så frykt til håp) viser i følge Oxford-utgaven at forsøket er håpløst, man blander sammen ingrediensene for å få dem til å virke, og prøver forskjellige rekkefølger.

Spheres i linje 7 er sfærer, med referanse til det Ptolemeiske verdensbildet med jorden i sentrum, og de øvrige himmellegemene kretsende rundt dem i sirkelrunde baner, hver i sine sfærer. Her, hos Shakespeare, er det imidlertid øynene som havner utenfor sine sfærer, utenfor der de hører hjemme, og det er kanskje en liten vanskelighet i å tolke eller gjette seg til hva dette skal bety. Øynene kan være planeter, eller andre himmellegemer, og så blir de gjennom rystelser rykket ut av plassen de hører hjemme, et bilde som er brukt også i The two noble kinsmen. Slik planeter kan rykkes ut av sine baner, kan øynene liksom rykkes ut av sine øyehuler, etter voldsomme påkjenninger eller – her – synsinntrykk. Det er et dramatisk bilde, kan man trygt si, og man skal kanskje lese teksten velvillig for å få det til å fungere. Det er også foreslått at sfærer betyr sosiale sfærer, eller sosiale klasser, men her påpeker Oxford-utgaven av Shakespeares poetiske verker at en slik bruk ikke er påvist før 1600, mens det er antatt sonettene ble skrevet på 1590-tallet. Jeg oversetter med «sfærer», og lar de samme problemer gjelde på norsk, som på engelsk.

Greater i linje 12 er ikke akkurat «større», det har en utvidet betydning i retning «fantastisk», folk som kan litt engelsk vet veldig godt hva great er for noe, men når man skal finne et norsk ord, så er det ikke så helt lett.

Content i den avlsuttende kupletten skal være source of content, altså vennen, mens rebuked to my content blir utskjelt, tuktet eller refset, til denne tilfredsstillheten. Ills i sistelinjen har en dobbeltbedyning som også ble benyttet i sonett 118, med at det både betyr sykdom (madding fever) og de dårlige gjerningene (vært med andre). Ordene content og spent satt sammen har en seksuell undertone, som man også finner i sonettene 1, 129 og 151, blant andre. Det blir påpekt på nettsiden Shakespeare-sonnets, og i Oxford-utgaven av sonettene og poemene.

Gloseliste

Gloselisten er slått opp på Ordnett.no, som bruker kunnskapsforlagets blå ordbøker og Oxford dictionary of English language.

Potion 1. dose (medisin eller gift) 2. drikk (når den blir tilsatt et eller annet), brygg – teknisk engelsk norsk ordbok oversetter med mikstur.

limbecks – gir ikke treff, ordet er gått ut av bruk, men det tilsvarer -> alembic destillasjonskolbe

apply 1. påføre, stryke (på) 2. anbringe, sette til 3. anvende, bruke 4. søke (patent) 5. tekstilindustri applikere 6. passe (for), gjelde (for)

wretched 1. elendig, jammerlig, bedrøvelig, ynkelig 2. stakkars 3. lumpen, ussel, gemen 4. (hverdagslig)forbasket, pokkers

rebuked -> rebuke (skarpt) irettesette, gi en skrape, skjelle ut

content I tilfredshet II 1. innhold (ofte i motsetning til form) 2. areal, flateinnhold 3. rominnhold, volum

Kommentar til sonetten

Kanskje kan man si at denne sonetten ikke er blant Shakespeares beste. Det er en del vanskeligheter, og det legger seg ikke helt fint og ordnet til alt i sonetten. Det er vanskelig å skjønne hva sirenenes tårer har der å gjøre, sirenene er jo ikke kjent for å gråte, men for å synge, og det blir en liten gjettelek for å få dette til å stemme. Det går an å forsvare sonetten med at nettopp dette er temaet, at det skal være kaos og sykdom, og ting som ikke stemmer, slik det ikke stemte når den elskende poeten ikke var fast med den elskede, skjønne ungdom, men det er et forsvar som fordrer en vennlig lesing.

Mye av kommentarene til denne sonetten blir satt i kommentarene til oversettelsen.

Min gjendiktning

Først får jeg ferdig oversettelsen, så kommer – forhåpentligvis – gjendiktningen. I første omgang vil jeg ikke rekke det.

 Sonnet 119

Hva av Sirenens tårer fått av drikk,
Destillert i kolber med store feil inni,
Som setter frykt til håp, og håp til frykt,
Taper ennå når jeg så meg vinne!
Hvilke elendige feil har mitt hjerte begått,
Mens det har tenkt seg selv så velsinget aldri!
Hvordan har mine øyne ut av deres sfærer passet inn,
I distraksjonen av denne feberen som gjør meg gal!
O fordel av sykdom! nå finner jeg det sant
At bedre er av det onde ennå gjort bedre;
Og ruinert kjærlighet, når den er bygd på ny,
Vokser finere enn først, mer sterker, mye større.
Så jeg vender tilbake utskjelt i min tilfredshet,
Og tjener med dårlig tre ganger mer enn jeg brukte.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s