Til Ira (og verden)

Dikt nr. 7 i Ira-samlingen Dikt til Irina, til mitt barn, er et naivistisk dikt, slik jeg liker dem og klarer å skrive dem. Som de andre diktene mine kommer de ikke opp mot de store diktene fra verdenslitteraturen i rikdom og meningsfylde, det formidler heller ingen ny og dyp måte å tenke på og å beskrive verden og livet på, det er bare et rent og snilt uttrykk for den veldige gleden jeg følte og føler for vårt første barn, og den ubegrensede kjærligheten jeg føler for henne. Det er sterkere enn alt annet jeg har kjent. Derfor må også diktene mine som skal uttrykke det være sterke og rene. Så da tenker jeg på noe av det sterkeste jeg kan tenke meg, at all krig og vold tar slutt, fordi vår lille Ira er så skjønn.

 

Til Ira (og verden)

 

Jeg ser på deg

Og det blir fred i verden

Alle som sloss

Skjønner det

At det ikke går an å kjempe for noe

Med våpen i hånd

Og skyte hverandre og sprenge bomber

Og sånn

Når det finnes noe så skjønt som deg

Og du ligger der og spreller for meg

Jeg har en melding

Til hele verden

Se det synet jeg nå ser

Så vil ingen, ingen krige noe mer.

Nr. 7

 

ES2015

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s