Hjemreise

Dette diktet skrev jeg på flyet hjem fra Kiev sommeren 2013. Igjen i sin hjemby var min kone. Vi hadde kranglet, men det var ikke derfor hun ble igjen. Jeg måtte jobbe, hun hadde lenger ferie. Likevel, det var forferdelig å reise hjem, og ikke få gitt min kjære, kjære kone en skikkelig klem først, reise hjem til det tomme huset, sitte der i flyet. Stemningen fra den gang gjør at dette diktet fremdeles får det til å grøsse i meg. Det er intenst ensomt. Akkurat som jeg hadde det.

 

Hjemreise

I flyet er lyder man sjelden hører

Alene om bord er jeg

Hvem vet at jeg er her

Hvem vet hva jeg tenker

Er noen her klar over meg?

 

En mann ved min side, han leser i bøker

Ved siden av ham sitter jeg

Hva ser han i boken

Hva gjør han i morgen

Det er et helt fremmed liv, for meg

 

Og nå reiser jeg hjem

Til et hus som står tomt

Til ting som må gjøres

Og som ingen vet om

Nr. 7 (dette diktet prøvde seg først i diktsamling, som nr. 97)

ES2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s