Glede!

Dette diktet sier i enkle, rene ord det jeg tenkte mye på, det første leveåret med mitt første barn. Vi tok kolossalt mange bilder av barnet vårt, hele tiden, alt hun gjorde, alle sammenhenger. Og jeg brukte mye tid til å se på disse bildene, mens hun sov, for eksempel. Da var det en helt spesiell følelse, å vite at bildene jeg så på, ikke var fra en tid som ugjenkallelig var over, men tiden jeg levde i og fremdeles lever i. Det er en enorm glede.

 

Glede!

Det er en slik intens

glede

at jeg kan se på et bilde av deg

og vite

at du er der

lever

at bildet jeg ser på

er ikke noe minne

det er deg

Diktsamling Nr. 119

ES2015

DSC_0764

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s