Min kone, mitt barn

Våren dette året ble min kone og mitt barn sittende igjen i Kiev, etter at jeg først var reist hjem. Det var problemer med passet. Det gjorde at jeg skrev en rekke dikt om savn, som dette, til min kone og mitt barn.

 

Min kone, mitt barn

 

Min kone

og mitt kjære barn

mitt kjære, kjære, kjære barn

min Ira.

 

Jeg klarer ikke skrive mer enn det.

Det er de to som fyller tankene.

Og tyter ut i ordene

Slik at de fire første linjene

 

Kan gjentas en gang til:

 

Min kone

og mitt kjære barn

mitt kjære, kjære, kjære barn

min Ira.

 

Sånn. Les diktet på ny, med mer innlevelse.

 

Nr. 118

ES2015

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s