Savn (min kone og mitt barn)

På grunn av noe tull med pass og reisedokumenter har jeg vært uten min kjære kone og mitt enda kjærere barn i snart en måned nå. De reiste i mars, en gang, tirsdag 17. mars, kanskje, og så var jeg med dem i påsken, og nå er de ikke her. Det er savn, et tema som bare velter seg frem, en følelse som aldri får plass i kroppen, som bare må ut, må ut, må ut, og aller helst bli forløst, men det går ikke, for de får ikke lov til å reise hjem ennå, på grunn av lover og regler.

Jeg snakket med dem på Skype i går. Jeg så mitt barn sprelle. Hun har lært å krype mens jeg har vært vekke. Utenfor er våren og minner meg om at de skulle vært her, jeg skulle vist henne den.

Savn (min kone og mitt barn)

Klokken har sluttet å gå

Tiden står stille nå

Mitt savn er så stort

at det skulle rekke helt bort til henne

så hun kunne se det

at det er en som savner henne

verre enn alt.

 

Kreftene er laget for sterke for meg

Jeg elsker dem slik at det ødelegger meg

Vi snakker på Skype

Alltid to føtter som spreller for meg

To deilige munner som smiler til meg

En sier: hei far, nå skal jeg vise for deg

Hva jeg er i stand til

og har gjort første gang uten deg

Og hvor over alle grenser uutholdelig det er

når jeg gjør dette og du ikke får være med meg.

 

Min kone smiler

Jeg finner en vegg

Klar til å droppe alle rom og regler

Bare løpe mot den i stor fart.

ES2015

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s