Sonnet 113, av William Shakespeare – Since I left you, mine eye is in my mind;

Dagens sonette er riktig filosofisk. Den henger sammen med den forrige, og den neste, i tillegg til at den har forbindelser tilbake til nummer 24, 43, 46 og 47. De handler alle om sammenhengen mellom øye og sinn, det man ser og det man sanser. De britiske empiristene som virkelig diskuterte disse spørsmålene, forholdet mellom den sansbare verden og den egentlige verden – eller hva vi ser og hva som er –  kommer noen hundre år senere, men Shakespeare går inn i en diskusjon ved å skrive om disse tingene. Også andre filosofer enn de britiske empiristene har behandlet dem. I denne sonetten ser man også Platon og hans følgere, med hvordan Shakespeare bruker forskjellige varianter av ordet form (som en representasjon av en idé), og hvordan disse formene i den sansbare verden vi lever i, blir sanset og oppfattet. Shakespeare går imidlertid ut av den filosofiske diskusjonen ved ikke å gjøre problemet hvorvidt vi kan stole på sansene våre til hovedsaken, men heller skrive hvordan forelskelsen i den skjønne ungdom sonetten handler om, gjør at han som den elskende, ikke kan se tingene som de egentlig er. Han ser bare den skjønne han elsker.

Som vanlig er det et spørsmål om tid hvor nøye sonetten kan gjøres. Jeg går i gang, og skriver så langt jeg kommer, sånn som det pleier å være.

Sonnet 113

Since I left you, mine eye is in my mind;

And that which governs me to go about

Doth part his function and is partly blind,

Seems seeing, but effectually is out;

For it no form delivers to the heart

Of bird, of flower, or shape which it doth latch:

Of his quick objects hath the mind no part,

Nor his own vision holds what it doth catch;

For if it see the rud’st or gentlest sight,

The most sweet favour or deformed’st creature,

The mountain or the sea, the day or night,

The crow, or dove, it shapes them to your feature.

Incapable of more, replete with you,

My most true mind thus maketh mine eye untrue.

Sonett 113

Siden jeg forlot deg er mitt øye i mitt sinn

Og det som regjerer meg i å gå omkring

Forlater sin funksjon og jeg er delvis blind

Ser ut til å se, men er i realiteten ute

For det leverer ingen form til hjertet

Av fugl, av blomst eller fasong som det klinker

Av hans kvikke objekt har sinnet ingen del

Heller ikke hans egen visjon holder hva det fanger.

For hvis det ser det groveste og mildeste syn

Den søteste tjeneste eller deformerte skapning

Fjellet eller sjøen, dag eller natt

Kråken, eller duen, det former dem til din fasong

Udugelig til mer, full av deg

Mitt sanneste sinn gjør mitt øye usant.

 

Kommentar til språket og oversettelsen

Oversettelsen er gjort raskt, og inneholder feil.

Starten er litt spesiell, med at «mitt øye er i mitt sinn» (my eye is in my mind) siden jeg-personen forlot den andre.

Gloser

(jeg bruker: http://www.thefreedictionary.com/)

latch klinke, slå

Incapable udugelig, ute av stand til

replete 1. Abundantly supplied; abounding: a stream replete with trout; an apartment replete with Empire furniture. 2. Filled to satiation; gorged. 3. Complete:

 

Kommentar til sonetten

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s