Gamle dikt: Jeg vet, en dag vil det skje

Tja. Da er vi kommet til 1997, i min lille gjennomgang av det jeg kaller «gamle dikt», dikt jeg skrev før jeg begynte å lese andres dikt. Eivind Salen er 23 år, og skulle nok allerede ha utmerket seg, skulle det vært noe, men måten han utmerker seg er ikke av typen som er synlig. Og diktene han skriver er ikke alle av typen som er noe å bevare for ettertiden. De ville vært gjemt i skuffer og på loft, hadde det ikke vært for at samme Eivind Salen nå er 41 år, og har dette prosjektet med denne bloggen, og legger ut diktene uansett.

Fra januar 1997 har jeg allerede postet et dikt, festlige Hun lærte ham å danse, ett av 6 dikt han skrev den måneden, unge ES, som jeg nå vil kalle ham for å distansere meg litt. To av disse diktene er bare på to linjer, og kan knapt kalles dikt.

Du er stjernene, alt er deg

Alt er deg, snu, hvem er du?

Det var for eksempel en tekst, ment å være et dikt, eller hva det var ment å være. Og så var det to linjer satt sammen, som var dårligere. Det var ikke den store dikteriske måneden, januar 1997. Men ett dikt må velges ut, og da blir det dette. Jeg skriver det akkurat som det står, akkurat som det var i originalen, uten å redigere det, uten å si noe.

Jeg vet, en dag vil det skje

Jeg og du og verden vil le

Og himmelen vil være full

Av velbrukte, nybrukte smilehull

Alt, ja verden, universet vil være

Til ære for deg, og oss vi kjære

ES1997

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s