Jeg og alene

Dette diktet her, er stort sett skrevet 7. november, 2012, en tid det var litt av hvert på gang i mitt liv, og slett ikke alt gikk bra. Vi hadde kjøpt huset, året i forveien, men med det kommet bakpå økonomisk, og det var så mange ting den gang, om vi drev og pusset opp badet, eller burde pusse det opp, eller hvordan det var. I hvert fall skrev jeg dette diktet her, den gang, og pusset litt på det nå, som jeg postet det.

 

Jeg og alene

Mørket der ute er kvart på langsomt

Det legger seg over meg alt og rundt

November snakker ikke med ensomme

Mennesker

Og jeg er alene i kveld.

 

Jeg finner trøst i glass og i ord

Slik man i sorgen over døde

Vil trøste seg i alt

Og mørket er så mørkt der ute

Og håpet er så kaldt.

 

Nr. 11

ES2012

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s