Å, hvis hun bare kunne gitt et signal

Jeg fortsetter arbeidet med å tilbakeposte dikt i kategorien «Nye gamle dikt» til torsdager i måneder hvor jeg ikke rakk å få postet noe. Disse nye, gamle diktene er stort sett skrevet i 2013,  da jeg fikk det over meg å skrive sånne korte og enkle dikt som jeg gjorde på 90-tallet, som regel på seks linjer, og alltid veldig direkte til hvordan jeg hadde det akkurat i det diktet ble skrevet. Da de opprinnelige gamle diktene ble skrevet leste jeg selv aldri dikt, og knapt nok annen litteratur, og var nok litt rotete i hodet om hva jeg egentlig holdt på med. De nye, gamle diktene er bare smil, en enkel måte å skrive dikt på og veldig fri i stavelser og rytme, og veldig søtt i disse rimene som alltid må være der, og så godt som alltid i to og to linjer. Da er det jo begrenset hva ord som rimer på hverandre i språket. Og de som gjør det må brukes på ny og på ny, bare i en sammenheng som gjør at det ser ut litt nytt og friskt. Dagens dikt har det meste av friskheten sin gjennom et ekstra punktum i siste linje. Smått analytisk kan man si det er det som gjør at diktet faller inn blant de nye, gamle diktene, og ikke bare de gamle. Ja, og så er det jo innholdet da, det er der jo også.

*

Å, hvis bare hun kunne gitt et signal

Om at tolkningen min av situasjonen var gal

At det slett ikke er så aldeles ille

At du skulle tenke litt, det var alt jeg ville

Nå som det er gjort, vet du hva vi gjør?

Slår en strek over det hele. Lar alt bli som før.

*

ES2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s