Gamle dikt: Du kjenner ikke meg…

August 1996 var jeg 22 år, og reiste tilbake til Bergen for en høst som ikke skulle gå så altfor bra, etter en vår som ikke gikk så altfor bra. Noen av diktene jeg skrev i den perioden var litt mer enn de vanlige sekslinjersrimeriene jeg hadde skrevet hittil. De var langt i fra stor kunst, til det leste jeg altfor lite ennå selv, men det var litt mer enn det hittil hadde vært. Det var litt ut i litt mer ukjent innhold, og det var litt ut av sekslinjersformen i noen av diktene. Som stor fan av meg selv, det må jeg nok innrømme at jeg er, tross alle mine feil, så er jeg stor fan og mer enn normalt interessert i min egen utvikling, og hva som har skjedd meg. Jeg vet ikke om følelsene jeg her uttrykker er oppriktige, men hadde jeg dem, er jeg stolt av dem.

Du kjenner ikke meg, jeg er her hver dag

Hver dag går jeg i gatene her

Ingen i gaten vet hvem jeg er

Som en fugl uten vinger, eller hva det kan kalles

Går jeg de gater og kan ikke annet

Ikke noe spesielt mål å nå

Det er bare dette, bare å gå.

ES1996

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s