Gamle dikt: Natten kommer, lyder forsvinner

Dette diktet er skrevet til Sound of silence, av Simon & Garfunkel. Det synes. I boken min står det ikke mange dikt fra juni 1996, og de som står, har overstrykninger og piler, og ser ikke ut til å ha blitt helt ferdige. Det ser ikke ut til at jeg fikk det helt til. Jeg var 22 år, den gangen. Juni 1996 var en krisemåned, i et kriseår. Heller ikke dette diktet fikk jeg til.

 

*

Natten kommer, lyder forsvinner

Stjerner lyser og mennesket finner

Sin plass ved en annens side

Snart er det på tide

Å synke hen til det stille og fine

Og ha en annen i armene sine

Og aldri kan jeg minnest

Stillhet

er det vakreste som finnest.

*

ES1996

Jeg tok meg den frihet å redigere litt i diktet, nå som jeg postet det. Unge ES ville nok tolerere det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s