Faller sammen

Etter at jeg giftet meg ble diktskrivingen min ganske ustabil. Jeg fikk et liv å leve, mer enn et liv å skrive. Dette diktet her, nummer 6 i den uhøytidelige samlingen, Lyrikk12, ble aldri helt skrevet ferdig, og er kanskje ikke ferdig i den versjonen det er postet her heller. Men livet, det fortsetter, og enda jeg tilbakeposter dette fra mars 2015, til juni 2014, så er vi ikke falt helt sammen ennå, verken huset eller jeg.

 

Faller sammen

Lampen i taket har løsnet i skruen

Det er rot og støv og skitt

Overalt

Mitt liv har en kone som ikke vil ha meg

Og sier det til meg

Det er ugress i hagen

Og lampen i taket

Og mugg og sopp og vått

På badet

Gjennom veggen

Hun går og forlater meg

Jeg er ikke bra nok

Det er ikke bra nok

Det er åpenbart, kjære

At med meg vil huset aldri bli bra nok

Og holde seg slik det ikke skal være

Og aldri bli bedre, heller bli verre

Det faller sammen

samme vei

sammen faller vi

Huset og jeg.

Lyrikk12

ES2012

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s