Jeg kjenner sannheten (Я знаю правду…), av Marina Ivanovna Tsvetajeva

Søndag 11. mai var jeg på det fantastiske British museum. Der kom jeg over dette diktet, av den russiske, kvinnelige poeten, Marina Ivanovna Tsvetajeva, en av mine absolutte favoritter:

The wind is level now, the earth is wet with dew,

the storm of stars in the sky will turn to quiet.

And soon all of us will sleep under the earth, we

who never let each other sleep above it.

From I know the truth – give up all the other truths!

Marina Tsvetayeva (1892 – 1941)

Jeg har sjekket på nettet, og funnet at dette er en oversettelse gjort av Elaine Feinstein, og hentet fra samlingen Selected Poems, dikt av Marina Tsvetajeva, oversatt – eller gjendiktet – altså av Feinstein. Originalen er et lite dikt som ble skrevet 3. oktober, 1915, kan det se ut til, her på nettet.  Diktet har ingen tittel, så da får det bli førstelinjen som gir tittelen: Jeg kjenner sannheten, eller på russisk: Ja znaio pravdu

Diktet består av to korte strofer, og er et kjenslevart dikt, som de ville sagt det på nynorsk. 3 oktober 1915 hadde første verdenskrig vart ett år, Russland var dypt inne i krigen og krisen. Engelsk Wikipedia skriver at Tsvetajeva giftet seg med Sergej Jakolevitsj Efron i 1912, en kadett, som meldte seg til krigstjeneste i 1914. Hun satt igjen alene, med barnet, Ariadna, som var født i 1912, samme år som de giftet seg. Det må nok med til historien at Tsvetajeva var en kvinne med sterke følelser og stor lidenskap, enda hun var dypt forelsket i sin mann, hadde hun også forhold utenom ekteskapet. Det står alt sammen på den nevnte Wikipediasiden. For å lese mer om henne, henviser jeg også til artikkelen på Store norske leksikon. Hun har en sterk historie, og er blant de poeter der diktene får større kraft når man kjenner livshistorien til dikteren som skrev dem.

Av Tsvetajeva har jeg tidligere postet dikt her på poesibloggen, det er Mine dikt, skrevet så tidlig, og også et på hovedbloggen (Helt grei blogg), Her er igjen et vindu, for øvrig en av postene som var med å lansere ideen å starte en poesiblogg.

Original versjon

Я знаю правду! Все прежние правды — прочь!
Не надо людям с людьми на земле бороться.
Смотрите: вечер, смотрите: уж скоро ночь.
О чём — поэты, любовники, полководцы?

Уж ветер стелется, уже земля в росе,
Уж скоро звёздная в небе застынет вьюга,
И под землёю скоро уснем мы все,
Кто на земле не давали уснуть друг другу.

3 октября, 1915

Min transkripsjon

Ja znaio pravdu! Vsje prezjnije pravdy – protsj!
Ne nado liudjam s liudjmi na zemlje borotjsja.
Smotrite: Vetsjer, smotrite: uzj skoro notsj..
O tsjom – poeti, liubovniki, polkovodtsy?

Uzj veter steletsja, uzje zemlja v rose,
Uzj skoro zvjosnaja v nebe zactynet viuga,
I pod zemljoiu skoro usnem my vsje,
Kto na zemlje ne davali usnutj drug drugy.

3. oktjabrja, 1915.

Min oversettelse

Jeg kjenner sannheten! Alle tidligere sannheter – bort!
Folk trenger ikke sloss med hverandre på jorden.
Se her: kveld, se: det er allerede snart natt.
Om hva – poeter, elskere, feltherrer?

Vinden legger seg, jorden er allerede dugget,
Snart vil stjernestormen stivne,
Og under jorden sovner vi snart alle,
Vi som ikke lot hverandre sove over den.

3. oktober, 1915

Min gjendiktning

Jeg kjenner sannheten! Alle tidligere sannheter – forsvinn!
Det er helt unødvendig at folk sloss med hverandre på jorden.
Nå, så se da: det er kveld, snart natt.
Så hva driver dere med, poeter, elskere, hærførere?

Vinden jevner seg, på jorden er dogg,
Snart vil stjernestormen stivne,
Og under jorden sovner vi snart alle,
Vi som ikke lot hverandre sove over den.

3. oktober, 1915

Kommentar til oversettelsen

прочь er et utropsord som bety «bort!, vekk!».  О чём betyr enkelt og greit «om hva», siden russerne ikke bruker verbet «å være», så bruker de veldig ofte tankestrek der vi ville bruke «er». Her er det også en tankestrek der verbet skulle vært, og oversetteren må vurdere om han skal tenke ut et verb som ikke står der, eller beholde tankestreken, som går fint på russisk, men er fremmed og sjelden brukt på denne måten hos oss. Feinstein brukte what do you speak of, i sin oversettelse. Jeg lar foreløpig tankestreken stå, til jeg eventuelt får snakket med min russiskspråklige kone, hva hun ville gjort, før jeg endrer noe. полководцы er flertall av полководец, «hærfører», eller «feltherre». Direkte oversatt er det «fører av regimentet».

стелется kommer av стлаться, som betyr «å bre seg ut» og «strekke seg (ut)», i forskjellige sammenhenger. Det er en refleksiv av verbet стлать, som betyr «legge, bre», og som også er verbet man brukte fra gammelt av for å re en seng (стлать постель).

Уж er en partisipp, litt sånn som vår «jo» eller «da» i setninger som «garasjedøren var jo/da åpen». Som med vår «jo» og «da» er det ikke helt å oversette dette til andre språk.

росе er lokativ av роса, «dogg».

звёздный er adjektivisering av substantivet звезда, «stjerne». застынет er tredje persons presens av застынуть, som betyr «å stivne», «å herde», eller i muntlig tale å bli frossen. вьюга er snøstorm, snødrev eller snøfokk. Dette gjør linje to i andre strofe noe vanskelig å oversette. Siden både adjektivet stjerne- (звёздная) og substantivet snøstorm (вьюга) er i hunnkjønn, så må de høre til hverandre. Det blir derfor en slags «stjernesnøstorm», eller «stjernestorm», som er stivnet, og da gjerne av kulde.

уснем er presens, første person flertall, av уснуть, som betyr «å sovne».

I gjendiktningen forsøker jeg å få frem den glødende følelsen av hvor dumt det er med alle lidelsene og bekymringene vi gir hverandre på jorden, vi mennesker. Det er en innlysende sannhet, som gjør alle andre sannheter helt unødvendige, den er den eneste sannheten vi trenger å vite.

Kommentar til diktet

Den russiske poesien var på et svært høyt nivå på begynnelsen av 1900-tallet, som hele den russiske kulturen var det, før kommunistene kom og ødela den. Unge Tsvetajeva var knapt 23 år i 1915, da hun skrev diktet (datoen er 3. oktober, fødselsdatoen 8. oktober, så hun var ennå 22 – for øvrig legger jeg denne teksten inn 5. oktober, 2014, så det er nesten et lite slags jubileum, her!). Men som datter av en professor i kunsthistorie og en konsertpianist, så fikk hun vandre i kunstneriske kretser, og tok til seg ideene og stemningene i tiden. Den var at diktene ikke lenger skulle være så opptatt av form. I den moderne tid skulle man bryte med det bestående. Og i et Russland som på veldig mange måter var revolusjonært, så var dette noe som gav god gjenklang, der.

Oppbygningen av diktet er nokså klassisk, to strofer, med 4 verselinjer i hver. Linjene 1 og 3 rimer (protsj – notsj, rose – vsje), men rimene er langt fra noen hovedsak. Det er heller ikke fullrim, lyden ‘o’ (uttales som kort ‘å’) er forskjellig fra ы i мы, dette er en slags mørk y-lyd. Linjene 2 og 4 har også slik halvveis rim, det er liksom en sammenheng mellom бороться og полководцы i strofe 1, og viuga og drug drugu i strofe 2, uten at det smeller inn som det gjør i rimene i tradisjonelle dikt.

For meg er det slik at følelsen i diktet er så diktet, at man kan ikke ta hensyn til uvesentlige ting som rim og rytme. Innholdet har hele retten i forhold til formen. Det ligger en nøkkel i første linje, «jeg kjenner sannheten, alle andre sannheter bort!» Det er nokså intenst sagt. Det er som om Tsvetajeva vil skrive tankene ned, mens hun ennå har dem. Liksom før de vedtatte sannheter kommer og tar henne, de som sier at det er riktig å slåss og krige for forskjellige ting, at det er nødvendig for mennesket å ta nattesøvnen fra hverandre.

Dette følges også opp i neste linje, «det er ikke nødvendig å slåss». Det er denne sannheten som er den viktige, alle andre sannheter må bort. Det umiddelbare i diktet kommer så i linje tre, det gir bestemt inntrykk av at diktet virkelig er skrevet i løpet av en kveld, den 3. oktober, 1915, – se her, står det på russisk, smotrite, det er hva russerne sier når de skal forklare hverandre noe. Her skal man se at det er kveld, snart natt. Hva jager man så etter, poeter, elskere og hærførere?

For øvrig er det nettopp disse tre gruppene mennesker hun kanskje har mest i tankene. Poet er hun selv, det samme er mange i vennekretsen. Hun har elskere, og mannen er i krigen, ledet av hærførere, og han står i fare for å bli drept. Alt dette er med på å gi unge Tsvetajeva bekymringer. For hva, kan man spørre, det er kveld, og snart natt. Skulle ikke det være en viktigere sannhet? Skulle man ikke heller la være å uroe hverandre?

Andre strofe er den ettertenksomme. Her er det også en kontrast, mellom det nesten impresjonistiske med gresset og duggen, og det uvanlige verbet tilknyttet vinden, «den brer seg», og den dype erkjennelse, vi vil sovne under jorden, vi som ikke lot hverandre sovne under den. Det henter opp et gammelt tema, døden, at når døden kommer er vi alle like, da er alt vi kjempet for forgjeves, og så står det frem som så meningsløst det er, at vi som alle skal dø, ikke lar hverandre hvile mens vi lever.

Diktet har fått fornyet relevans, nå med uroen i Ukraina. Tsvetaeva fant sin mann, Efron, i Koktebel på Krim, en tid da ukrainere og russere hørte sammen, og det var ytterst få som snakket om forskjellene mellom dem. For hundre år siden hadde Tsvetajeva sin mann kjepende i første verdenskrig. Så fulgte den russiske borgerkrig, der mannen hennes kjempet for de hvite. Nå er det en annen slags borgerkrig, der ukrainskvennlige står mot russiskvennlige, men også slik at det tar nattesøvnen fra folk, og diktet til Tsvetajeva er ytterst relevant. Hva er det med oss mennesker, som gjør at vi må uroe hverandre sånn? I diktet ser det ut som sannheten er enkel, det er ingen vits i å slåss. Men hva er det da som gjør de kompliserte sannhetene bedre, der man sloss med hverandre og skyter på hverandre, og uroer hverandre og tar fra hverandre nattesøvnen, i stedet for å leve i naturen og i øyeblikket? Det er hva diktet handler om, synes jeg, og jeg hører med til dem som synes Tsvetajevas sannhet er å foretrekke, og sammen med henne ønsker alle andre sannheter – bort.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s