Et vinterdikt (hold ut)

Da jeg så gjennom samlingen Lyrikk 12 for å poste dikt nummer 4, så jeg rett og slett at dette diktet var fjernet. Det fantes ikke noe dikt nummer 4. Og så Lyrikk2012, da, det året jeg var så aktiv, og skrev så mye. Heldigvis hadde jeg et ekstra dikt liggende, eller et uferdig dikt, som lå der i brokker, løsrevne setninger. Som så mange ganger før – lot jeg det bare være diktet. Og det ble jo fint. Diktet skildrer en skjør stemning, og kan godt selv være skjørt.

 

Et vinterdikt (hold ut)

Og min kone Olia er borte

Jeg heller i mitt glass

Utenfor vinduet er natten

 

 

Det er kaldt i verden i dag

Hjemme er jeg alene

 

Det er vinter i verden i dag

 

Og gardinene henger så tungt

Ingen vegger smiler til meg

De står der tause rundt

Det liv man kaller jeg.

 

Det er jeg.

 

Min kone er ute i verden.

Det er vinter og mørkt overalt

Og kaldt.

Her inne sitter jeg.

Og smiler tappert til meg.

 

Hold ut, min venn

Hold ut

Nr. 4

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s