Ann Mari

Dette diktet er ganske atypisk for meg. Det er nok skrevet i en slags øyeblikkelig inspirasjon mens jeg hørte en sang av Bob Dylan, sikker Red river shore, og jeg har vel aldri hatt helt grepet om denne typen tekster, og har det vel ikke denne gangen heller.

Ann Mari

Jeg hadde en gang en kvinne

Hennes navn var Ann Mari

Hvem kunne ane hennes gleder

Og de smerter som skulle bli

Vi møttes ute ved kysten,

ute på havet i norske fjell

Det var så mulig og umulig

Og det hendte sånn likevel!

Jeg kysset henne på munnen

Og hun fanget meg i sin kjød

Og jeg skjønte der mens jeg levde

Opp til mitt maksimum var jeg død

For jeg var ikke den første

og ikke den andre ei nummer tre

Og jeg vil aldri bli den siste

Som vakre Ann Mari koste seg med

Nr. 102

ES2013

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s