Gamle dikt: Jeg tenker på en lykkelig tid

Mars 1996 var en vemodig tid for den gang 22 år gamle ES, jeg tror jeg skal slutte å bruke fullt navn så ofte, så godt bloggen er besøkt om dagen. ES får holde, en 22 år gammel student, i Bergen, en som hadde vært veldig forelsket, veldig lykkelig, men her, i mars, fikk det hele til å krasje sammen for seg. Dermed ble også de lykkelige minnene fylt med malurt, siden det som var, var over. 18 år senere spiller det naturligvis ikke så stor rolle, den 22 år gamle ES er borte, i stedet sitter 40 år gamle ES her og skriver om ham, og publiserer diktene hans. «Man stiller ikke krav i paradis», skrev han den gang. Nå parafraserer han setningen. Og gjengir dette diktet, om et fotografi jeg vet så godt hva er, men ikke vil poste.

 

Jeg tenker på en lykkelig  tid

En som flyktig gled forbi

Og la igjen et fotografi

På dette der er også jeg

Midt i verden ser du meg

Åh, hvor allting gikk min vei

Himlen var så blå, så blå

Bare fine skyer på

Dessverre er det over nå.

ES1996

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s