Tiden og jeg

Den store kategorien min «Diktsamling» er på en måte skrinet med det rare i. Det er en stor samling dikt som ikke passet inn, eller som jeg ikke fikk riktig til. På datamaskinen har jeg også et stort – og etter hvert gammelt – dokument som heter «Lyrikk under arbeid». Der ligger testrester og forsøk fra en tid tilbake, ideer og eksperiment jeg har hatt, dikt jeg har prøvd på, ord og setninger. Der henger også rester av dikt jeg fikk til på en annen måte, sammensetninger av ord jeg likte godt, men som altså ikke hørte hjemme i diktet jeg hadde skrevet. Av og til blar jeg gjennom denne samlingen, Lyrikk under arbeid, og finner ordsammensetninger som allerede er ferdige dikt. Jeg har bare ikke sett det. Tiden og jeg er et slikt dikt. Det har endt opp som nummer 102 i Diktsamlingen.

 

 

Tiden og jeg

Tiden som var

Tiden som er

Tiden som blir

og alt det der.

 

Det går som det vil

 

Alt går på

Alt går frem

Jeg går bort

og ikke hjem

Nr. 102

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s