Sonnet 102, av William Shakespeare – My love is strengthened, though more weak in seeming

Det er ikke bra sånn jeg er på etterskudd, og ikke får tid til å gjøre postene ferdig. Med sonettene er det for tiden temmelig håpløst, og det ser ut til å bli verre – ikke bedre. Jeg vil henvise til en som har gjort jobben skikkelig. Der ser dere hva ordene betyr, og hva sonetten handler om. Her hos meg er det bare halvveis, og mindre enn det.

Sonnet 102

My love is strengthened, though more weak in seeming;
I love not less, though less the show appear;
That love is merchandized, whose rich esteeming,
The owner’s tongue doth publish every where.
Our love was new, and then but in the spring,
When I was wont to greet it with my lays;
As Philomel in summer’s front doth sing,
And stops his pipe in growth of riper days:
Not that the summer is less pleasant now
Than when her mournful hymns did hush the night,
But that wild music burthens every bough,
And sweets grown common lose their dear delight.
Therefore like her, I sometime hold my tongue:
Because I would not dull you with my song.

Min oversettelse

Min kjærlighet er styrket, men ser likevel svakere ut;
Jeg elsker ikke mindre, men det ser mindre ut;
Den kjærligheten er gjort til en handelsvare, hvis rike verdsettelse,
Eierens tunge publiserer overalt.
Our love was new, and then but in the spring,
When I was wont to greet it with my lays;
As Philomel in summer’s front doth sing,
And stops his pipe in growth of riper days:
Not that the summer is less pleasant now
Than when her mournful hymns did hush the night,
But that wild music burthens every bough,
And sweets grown common lose their dear delight.
Therefore like her, I sometime hold my tongue:
Because I would not dull you with my song.

Kommentar til oversettelsen

Den er ikke gjort ennå.

Her er noen ord jeg ser det kan være tvil om: merchandized er handelsvarer.

Kommentar til sonetten

Dette var det jeg skrev da jeg leste gjennom sonettene første gang, tilbake i 2005:

Litt fjernt dette også. Unnskylder stillheten poeten har holdt overfor den elskede, han sammenligner det med nattergalen, som heller ikke kan synge hele sommeren gjennom. Til slutt skriver poeten at stillheten er best, for snakk er bare prat.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s