Gamle dikt: Solen skinner voldsomt for tiden

Januar 1996 var en svært, svært produktiv måned i min lyriske karriere og en svært aktiv måned i mitt virkelige liv, og i mitt følelsesliv. Jeg var nettopp fylt 22 år, jeg var midt i mitt andre år som utflyttet student i Bergen, og det er ingenting som tyder på at studiene var viktigst for meg. Oioioi, jeg husker jo hva som skjedde, og aldri skal det ut på noen blogg. Men diktene, i hvert fall ett av dem, det poster jeg med glede for meg selv og andre.

Solen skinner voldsomt for tiden

Den skinner som bare det, og har gjort det helt siden

Din stemme nådde øret mitt

Munnen din, den snakket litt

Det er da veldig som himlen er klar

Du sa noen ord, hvem vet hva det var.

ES1996

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s