Mørke måneden

Jeg liker godt når diktene er litt ubehjelpelige. Dette er kanskje for mye av det gode. Eller for mye av det dårlige. Eller akkuart passe. Dikt skal ikke være perfekt. De skal være uttrykksfulle.

Mørke måneden

Det er mørke måneden.
Glasset og jeg er tomt.
Det kommer igjen og igjen.
Jeg har mye å spørre om.

Jeg sendte en gang et brev.
Jeg fikk en gang et svar.
Dette er hva hun skrev.
Dette er hvordan det var.

Jeg skal ikke leve med deg
Men jeg skal huske hvem du er.
Skriv ikke mer til meg.
Der.

Jeg står med brevet i hånden
Den mørke, mørke måneden.
Jeg har lyst å telle til langt.
Det er alt sammen tungt, og sant.

Så legger jeg meg ned.
Natten er min venn
Og flyr med drømmene med
Den mørke måneden.

Lyrikk10, Nr. 10

ES2010

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s