Hun fant meg

Dette er kanskje nøkkeldiktet i samlingen Lyrikk09. Det er forvandlingen, fra bunnpunktet, med død far og dårlig helse, og oppover, nygift og med fremtid.

Hun fant meg

 

Dette er et dikt

Jeg hadde egentlig ikke trodd det

Jeg trodde jeg var fortapt

Jeg hadde kastet meg selv

som man kaster ting

man ikke trenger lenger

Jeg var

søppel kastet i søpla

Jeg var den type ting

som ingen vil ha

Jeg var et avfall

av liv

og at jeg var kastet

var bra.

 

Hun fant meg.

Hun plukket meg opp.

Hun la meg kjærlig,

inntil sin kropp

 

Jeg var skall, jeg var tom

sånn som bortkastet liv

men jeg kjente så godt

at jeg var plukket opp

 

Og jeg lot henne ta meg

jeg lot henne få meg

jeg lot henne si

hva det var hun skulle med meg

 

Og jeg krøp inntil henne

Jeg lot alle ting skje

Jeg ligger så stille

tenker på det

 

Nr. 10

ES2009

Blomst, lilla, fokus

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s